Stor motstand mot kutt i eier-register

Registeret står i fare for å bli verdiløst, sa flere organisasjoner under Statsbudsjett-høringen.

I sitt forslag til statsbudsjett for 2023 har regjeringen foreslått å kutte støtten til ferdigstillelse («Fase 2») av registeret for reelle rettighetshavere. Dette vil få alvorlige konsekvenser for kampen mot økonomisk kriminalitet. Vi har samlet et utdrag fra det vi, våre medlemsorganisasjoner og andre spilte inn for Næringskomiteen på Stortinget under høringen den 17. oktober 2022. Alle skriftlige høringsinnspill og opptak fra den muntlige fremleggelsen finnes her.

Tax Justice Norge

Det er ingen legitime grunner til å kunne være eier av et selskap i hemmelighet. Stortinget var i 2015 blant de første i Europa til å vedta å få et slik register på plass, men er i dag et av få land som ikke har innført det. Nå er vi nesten i mål. Det er derfor alvorlig at Nærings- og fiskeridepartementet har foreslått å kutte all finansiering til ferdigutvikling av registeret. Kuttene medfører at en rekke virksomheter, som utenlandske truster og børsnoterte selskap, ikke blir registrert, og det er her man kan forvente å finne dem som virkelig ønsker å skjule seg. Også systemene for å oppdage manglende registrering, for å gi pålegg og mulkt, og systemer for å kunne varsle ved feil informasjon, er kuttet. Kort sagt mangler alle mekanismer som bidrar til å sikre kvalitet i data og tvinge dem som ønsker å forbli skjult frem i lyset.

Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund

Vi står i fare for stoppe et arbeid med et register som vil være vesentlig for kritisk og undersøkende journalistikk for eierforhold og eieridentiteter, for eksempel knyttet til skjulte utenlandske eiere i Norge. Registeret som det nå legges opp til oppfyller ikke kravene som følger av loven og forskriften, ikke kravene i merknadene fra en samlet komite i 2019, eller våre internasjonale forpliktelser etter EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. Det følger heller ikke forpliktelsene i regjeringsplattformen om å få på plass et fullverdig register med børsnoterte selskaper.

Norsk Økrimforening

Enhver kriminell med respekt for seg selv har et selskap. Eierskapet kan kamufleres gjennom komplekse selskapsstrukturer med flere lag. Politiet vil da ha store problemer med å etterforske, det blir vanskelig å inndra utbytte fra straffbare handlinger og skatteetaten trenger riktig informasjon om eierskap for å kunne skattlegge korrekt. Kunnskap om reelle eierforhold er en forutsetning for å kunne etterleve sanksjonsregelverket nå etter Russlands invasjon av Ukraina. Dette registeret er et av de viktigste verktøyene som det offentlige kan levere. Hvis utviklingen av registeret kuttes før det er ferdigstilt blir det relativt verdiløst. Et uferdig register vil gi økt rapporteringsbyrde uten å gi noen av de samfunsvernende gevinster som Stortinget har vært så opptatt av å oppnå. Registeret kan da heller bli en gavepakke til kriminelle.

Advokatforeningen

Norge er EØS-rettslig forpliktet til å innføre et register over reelle rettighetshavere. Når disse registrene i Europa er ferdig utviklet, så vil de kunne «snakke sammen». For at banker og andre rapporteringspliktige skal kunne oppfylle sine forpliktelser under hvitvaskingsregelverket og for at skattemyndighetene skal kunne søke på enkeltpersoner som reelle rettighetshavere, så vil ikke fase 1 være tilstrekkelig. 23 millioner synes som en svært liten ekstrakostnad tatt i betraktning av at man da går fra et frivillig register i første omgang, til et praktikabelt register som faktisk vil være operativt i henhold til det lovverket vi er pålagt.

Framtiden i våre hender

7 av 10 eierselskap i norsk vindkraft er knyttet til skatteparadis. Dette er et problem for legitimiteten for nye grønne næringer og folkelig aksept. Det er viktig at regjeringen bevilger 23 millioner til Brønnøysundregistrene for å gjennomføre fase 2.

Norsk Tjenestemannslag

Vi er glade for at det har blitt øremerket midler til drift av registeret, men hvis det ikke bevilges penger også til å utvikle registret videre, så vil ikke dette bli det virkemiddelet vi trenger for å forebygge og avdekke grov kriminalitet og hvitvasking. Det er avgjørende at midler til utvikling finansieres gjennom øremerka midler til Brønnøysundregistrene.

Finans Norge

Vi merker oss med bekymring at fase 2 av register over reelle rettighetshavere ikke gjennomføres i statsbudsjettet. Vi har tidligere påpekt at lov og forskrifter om reelle rettighetshavere er problematisk i forhold til hvitvaskingsloven. Med denne manglende finansieringen vil registerets nytteverdi i hvitvaskingssammenheng ytterligere svekkes.

Foto: Peter Ringstad under høringen. Skjermdump fra Stortinget.no.