Fire måneder er gått siden den internasjonale journalist-samarbeidet ICIJ offentliggjorde hemmelige dokumenter fra Luxembourg. Dokumentene viste storstilt skattetriksing, som var gjort mulig gjennom hemmelige avtaler fremforhandlet av myndighetene, banker og revisjonsselskap. Resultatet var skattebetalinger på mindre enn 1%. I februar kom tilsvarende avsløringer fra Sveits. Norske enkeltpersoner og små og store selskaper har vært flittige brukere av metodene.
Hva kan hindre slike skandaler i fremtiden? Bankene mener de allerede har ryddet opp. Og et nytt system for automatisk utveksling av bankfinformasjon kommer. Fagre løfter og gode intensjoner har vi imidlertid hørt før. Hvordan kan vi vite at bankene virkelig gir oss all informasjon og ikke bare utvalgte deler av sannheten?
Kravet om offentliggjøring av tall fra den Internasjonale oppgjørsbanken, “The Bank of International Settlements” – BIS, er et viktig steg. BIS er en slags sentralbankenes sentralbank og har tall på beholdninger i skatteparadis, brutt ned på hvem som eier dem. Dette vil gjøre det mulig for journalister, politikere og organisasjoner til å se den potensielle effekten av automatisk informasjonsutveksling, men også se om åpenheten i seg selv fører til færre plasseringer i skatteparadis. En samlet Afrikansk Union stilte seg bak dette kravet nylig.
En større lærdom å ta med seg er denne: Mye av dataene fra Lux-leaks var i praksis tilgjengelige for myndighetene i en årrekke. Det var imidlertid medieoppslag og offentlig press som førte til respons fra myndighetene. Etter at britisk myndigheter fikk informasjon om mer enn 1000 saker i 2010, har myndighetene ført én sak for retten. Hverken Norge eller Danmark ba om informasjon overhodet.
Dette viser at den generelle holdningen fra OECD om at økonomiske nøkkeltall kun skal være tilgjengelig for utvalgte myndigheter, må endres. OECD står for eksempel steilt på at informasjon fra den nye land-for-land-rapporteringsstandard kun skal være tilgjengelige for myndighetene i det landet hovekontoret er. Og skatteparadisene selv står fritt til å velge hvem de vil utveksle bankinformasjon med. Sveits velger seg for eksempel land som de anser som “viktige og lovende i forhold til markedspotensiele for den sveitsiske finansindustrien.”
Vi må også ha åpenhet om alle særavtaler som enkeltland inngår med selskaper om skatt. Dette ble foreslått av EU-kommisjonen den 18. mars.
Offentliggjøring av nøkkeltall og avtaler vil gjøre det mulig for innbyggerne selv å sikre at selskaper betaler en ansvarlig skatt. Like viktig er det at åpenhet gjør det mulig å holde myndighetene ansvarlige for om de fører en rettferdig og effektiv skattelegging.
Les mer
Slik hjalp banken verdens rikeste med å skjule milliarder Aftenpostens dekning av avsløringene)
Hovedsidene tilLux-leaks og Swiss-leaks (International Consortium of Investigative Journalists)
Settling accounts: what happens after SwissLeaks? (opendemocracy.net)
#SwissLeaks – Tax transparency for accountability (taxjustice.net)
Av Sigrid Klæboe Jacobsen