Finansminister Janet Yellen varsler strengere åpenhetslover, og Biden møter motstand i kongressen for implementering av en global minimumsskatt. Vi oppsummerer den siste utviklingen fra USA på skatt og åpenhet.
Innrømmelse fra finansminister Yellen
Dokumentlekkasjen Pandora Papers viste at amerikanske delstaterstater er blitt favoritt-skatteparadiser for lyssky skattesnyltere, narkohandlere og korrupte statsledere. Blant annet ble det avslørt at visepresidenten for den Dominikanske Republikk flyttet pengene sine fra Bahamas til South Dakota for å unngå nye åpenhetsreguleringer.
I 2021 fantes det 360 milliarder dollar i hemmelige stiftelser i South Dakota. Like mye penger som Norges brutto nasjonalprodukt – verdien av alt Norge produserer i løpet av ett år.
At USA er et skatteparadis er ingen nyhet, og har blitt belyst av Financial Secrecy Index tidligere.
Derimot er det sjeldent amerikanske myndighetene selv har innrømmet dette. Det er derfor overraskende at USAs finansminister, Janet Yellen, nylig uttalte at USA er det enkleste stedet i verden å hvitvaske penger.
Tar skritt mot skjult eierskap
I tråd med finansministerens uttalelse kan det se ut som USA er på vei mot å innføre de strengeste åpenhetslovene på flere tiår.
Den 1. januar 2021 vedtok den amerikanske Kongressen loven Corporate Transparancy Act, som slår fast at selskaper og «andre liknende strukturer» må rapportere til føderale myndigheter om hvem deres reelle eiere er. Dette vil også omfatte stiftelser og truster, som er den vanligste måten å skjule penger i USA.
Lovgivningen åpner dessverre ikke for at amerikanske myndigheter kan dele informasjonen med andre land, men kan likevel beskrives som en liten revolusjon for åpenhet.
Global minimumsskatt møter motstand i Kongressen
I oktober 2021 ble 136 land og jurisdiksjoner enige om å innføre en global minimumsskatt for selskaper på 15% i OECD. Denne vil fungere slik at landet der et selskap har hovedkontor kan kreve inn de resterende prosentene fra datterselskap i land med lavere skattesatser.
Allerede i 2017 ble noe lignende innført i USA som en del av Trumps skattereform – gjennom de såkalte GILTI- og BEAT-reglene. Biden prøver nå å harmonisere disse reglene med den globale minimumsskatten vedtatt av OECD/G20, blant annet ved å sette opp GILTI-skattesatsen fra 10,5% til 15%.
På den andre siden av Atlanterhavet har EU-kommisjonen nettopp publisert direktivet som skal pålegge alle 28 medlemsland å innføre den globale minimumsskatten. Mest sannsynlig blir direktivet vedtatt i løpet av våren, ettersom alle EU-landene har signalisert sin støtte til skatten.
Nå har implementering av skatten nesten stoppet opp i USA. Rett før jul trakk senator Joe Manchin sin støtte til lovgivningen, som en del av Bidens Build Back Better-pakke. Dermed mangler demokratene én stemme i Senatet for å gjennomføre planene.
Manchin må snu før Senatet kan vedta Bidens forslag til minimumsskatt, som er estimert til å øke USAs skatteinntekter med 70-140 milliarder dollar over ti år.
Historisk har utviklingen i USA satt standarden for skattearbeid i andre deler av verden. Det vil derfor være avgjørende at Biden finner støtte for implementering av minimumsskatten og at lovgivning om reelle eiere blir innført på en effektiv måte.
Foto: Finansminister Janet Yellen og president Joe Biden / Wiki Commons