USA seiret i skattekrigen

Den 11. juli vedtok Frankrike en lov som skulle sikre skatteinntekter fra nullskatteytere som Facebook, Amazon og Google. Det likte selskapene, og USA, særs dårlig.

President Trump truet med straffetoll på fransk vin som mottiltak, og presset dermed den franske presidenten til forhandlingsbordet. Resultatet av forhandlingene er at straffetollen blir droppet, men til gjengjeld må Frankrike betale tilbake digitalskatt etter visse betingelser.

Avtalen går ut på at når OECD blir enig om en global standard for digitalskatt, noe OECD mener skal være på plass i 2020, skal Frankrike betale tilbake skatten amerikanske selskaper har betalt til da, som overstiger det de må betale etter den ventede OECD-avtalen.

Avtalen mellom Frankrike og USA får daglig leder i Tax Justice Network – Norge, Sigrid Klæboe Jacobsen, til å reagere:

- USA bøller andre land til å gi etter for deres interesser, som er å beskytte de største amerikanske tech-selskapene.

Den ledende skatteeksperten Gabriel Zucman kaller løsningen helt uforståelig – og at det heller er tech-selskapene som bør betale tilbake til Frankrike.

Zucmans forskning viser at over 50% av amerikanske multinasjonale selskap sine overskudd, havner i skatteparadis. Denne enorme skattelekkasjen har pågått over flere tiår, men virkelig skutt fart de siste tiårene.

Lenge har myndigheter verden over sittet stille mens tech-selskaper har kanalisert sine stadig større inntekter ubeskattet til skatteparadis. De siste årene har mange, blant annet en rekke EU-land, nådd smerteterskelen sin, og begynt å etterlyse nye regler som sikrer at de digitale inntjeningsmodellene fanges opp av skattesystemet. Men enn så lenge har landene, inkludert Norge, overlatt det til OECD å komme opp med en internasjonal løsning.

Så langt har ikke OECD lyktes. Det er grunn til å frykte at en eventuell OECD-avtale vil være en dårlig minimumsløsning for de fleste land. USA og andre land med sterke interesser for å beskytte sin tech-industri sitter ved forhandlingsbordet og er villig til å gå langt for å fremme interessene til sine selskaper.

Tax Justice Network – Norge har i mange år arbeidet for at FN må få styrket sin skattekapasitet for å kunne utgjøre et mer demokratisk legitimt alternativ til avtalene utarbeidet i OECD. Men nå ser vi altså at selv OECD blir satt i skyggen av avtaler utarbeidet mellom USA og andre stormakter. Jacobsen mener dette viser et system som har sviktet:

- Vi ser nå ganske tydelig at det internasjonale skattesystemet har brutt helt sammen. Skattereglene for flernasjonale selskaper har lenge vært utdatert og ikke vært i stand til å sikre inntekter til statene hvor verdiskapningen finner sted. Men nå forlates spillereglene helt, i stedet tas avgjørelsene mellom USA og andre stormakter på bakrommet.

Resultatet av den politiske lammelsen og den manglende fremdriften i OECD er at de digitale gigantene har fått vokse i markedsandeler på skattefrie inntekter, og har nå kapitalfond på hundrevis av milliarder dollar i skatteparadis.

Frankrikes forslag om å skattlegge digitale inntekter med en 3 prosents avgift på salg i landet, må derfor sees på som relativt moderat. Men det var likevel mer enn selskapene og USA kunne godta, og har klart å tvinge Frankrike til å etterkomme sine krav under forhandlinger bak lukkede dører. Jacobsen ser ikke på den nye avtalen som et skritt i riktig retning:

- Denne avtalen gir ikke mening skatterettslig, de er ikke rettferdige, de er ikke fornuftige og de tar ikke hensyn til interessene til det store flertallet av stater i verden, som i dag tappes totalt for skatteinntekter fra selskaper i den digitale økonomien.

Noen få andre land har innført ulike skatter og avgifter myntet på de digitale gigantselskapene, men Frankrike har vært først ute i Europa. Den 30. september et forslag om rettferdig skattlegging av internasjonale selskap opp til debatt i Stortinget.

Tidligere har et tilsvarende forslag fra MDG om å utrede muligheter for en digital skatt i Norge blitt nedstemt i Stortinget. Det er derfor grunn til å tvile på om den politiske viljen til å gjøre noe på egenhånd er til stede blant norske Stortingspolitikere i behandlingen av disse forslagene.