EU med historisk skattekjennelse mot Apple

Krever 13 milliarder fra IT-giganten. Saken kan bli et vendepunkt. Nå skal EU foreslå nytt skattesystem for selskaper.

Apple betalte i 2014 mikroskopiske 0.005% skatt på sine internasjonale inntekter. Dette har de klart ved sende inntekter opptjent utenfor Amerika gjennom Irland hvor de har hatt en spesialavtale med irske skattemyndigheter.

EUs kommisjonær for konkurranse, Margrethe Vestager, har fastslått at avtalene den irske skatteadministrasjonen inngikk med Apple er ulovlige i henhold til EUs konkurranseregelverk. Nå må Apple betale opp mot €13 milliarder euro i skatt til Irland. Kjennelse er historisk – ikke bare på grunn av størrelsen på skattekravet – men også fordi den eksplisitt sier at Irlands avtaler ikke bare har ført til tapte skatteinntekter for Irland – men også andre EU-land og land utenfor EU.

Skattekravet på €13 milliarder kan reduseres dersom andre land legger krav på deler av overskuddet fra Apple som stammer fra inntekter i eget land. Skattemyndigheter fra andre land i EU, Afrika, Midtøsten og India har altså nå juridisk grunnlag til å hente inn skatteinntekter fra Apple.

Kan bli vendepunkt

Starbucks er allerede har blitt pålagt å betale mer skatt knyttet til sitt datterselskap i Nederland. Både Amazon sin avtale med Luxembourg og McDonalds er fortsatt under granskning fra EU, og flere andre selskaper er under lupen. EU-kjennelsene kan danne presedens for denne typen avtaler – som er svært utbredt blant multinasjonale selskaper.

- EU-kommisjonens avgjørelse kan få store konsekvenser for internasjonal skattlegging av selskaper, uttalte Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network - Norge, til Aftenposten.

Møter sterk motstand

Irland har allerede anket EU-kommisjonens skattekrav. For mange i Irland, som ble hardt rammet av finanskrisen og hvor mange velferdstilbud har måttet blitt skalert ned for å få budsjettene til å gå opp, er det vanskelig å forstå hvorfor myndighetene ikke vil ta imot det som tilsvarer 120 milliarder norske kroner, som utgjør omtrent 7% av Irlands statsgjeld.

Apple får ingen betalingsproblemer.Selskapets har over flere år syltet ned $200 milliarder i skatteparadis, gjennom kompliserte selskapsstrukturer. Juridisk sett er overskuddet skattepliktig i USA – men først når overskuddet hentes tilbake til USA. Tidligere har amerikanske selskaper brukt finansbeholdninger i skatteparadis som forhandlingskort for å kunne føre pengene hjem til USA til rabatterte skattesatser, og har i stor grad lykkes med det. Likevel møter kjennelsen stor motstand i USA. Det amerikanske finansdepartementet og en rekke amerikanske bedriftsledere hevder at EU forsøker å «kuppe» framtidige skatteinntekter fra USA. Men kjennelsen åpner altså for at skatten faktisk betales i USA.

– At EU går så tydelig ut som det gjør nå, er ganske unikt. EU har stått på sitt og heller ikke latt seg skremme av trusler fra USA, som har advart mot konsekvensene. Nå er det opp til andre lands myndigheter å følge opp denne viktige avgjørelsen. I neste omgang er det viktig å få på plass et regelverk for skattlegging av digitale tjenester via internett, også i land der selskapene ikke har fysisk tilstedeværelse, sier Sigrid Klæboe Jacobsen til Klassekampen.

Apple-saken kan ses på som et nytt skritt på veien mot målet om at skattelegging skal finne sted, der verdiskapningen foregår, som OECD har som målsetning for sitt BEPS-prosjekt. Et mer radikalt steg vil være å kunne skattlegge selskaper som helhetlige konserner – heller enn som kompliserte strukturer med separate juridiske enheter – som i dag. På dette området skjer det nå ting i EU.

EU foreslår nytt system for selskapsskatt 9. november. Common Consolidated Corporate Tax Base (CCCTB) kan bli det første systemet for enhetlig skattelegging mellom land, og kan være et viktig skritt på veien for å skattlegge selskaper som Apple på en riktigere måte.

Av Peter Henriksen Ringstad