Tax Justice Network Norway

English

EU vedtok åpenhet om eiere i selskaper

EU vedtok åpenhet om eiere i selskaper |

EU vil tvinge selskap til å offentliggjøre hvem som er deres egentlige eiere

 
Dato

I kjølvannet av Paradise Papers vil EU  sikre åpenhet i eierskapet til selskaper. 15. desember 2017 ble dette klart etter forhandlinger  mellom Europaparlamentet, EU-Kommisjonen og EUs Ministerråd om en revidering av EUs 4. Hvitvaskingsdirektiv.  

EU har nå vedtatt at følgende endringer vil innføres:

  • Offentlig register over egentlige eiere av selskaper. Register over Selskaper vil måtte oppgi dere egentlige eiere (reelle rettighetshavere) i offentlig tilgjengelige registre
  • Truster: tilgjengeliggjøre data på eiere. Data på benefisienter (de som nyter godt / tildeles avkastning) av truster skal gjøres tilgjengelig for skatte- og politimyndigheter, i tillegg til andre som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket og pålagt å kjenne deres kunde, som for eksempel advokater.
  • Verifisering av data. Revideringen krever at medlemsland verifiserer informasjonen om eierskap som registreres i registrene.
  • Revideringen utvider også anti-hvitvaskings og antiterror reguleringer til å gjelde virtuelle valuta, tilbud av skatterelaterte tjenester og til de som er involvert med salg av kunst.

EUs hvitvaskingsregelverk er EØS-relevant, og vil derfor vanligvis også være gjeldende for Norge.

Vedtaket er et viktig skritt i retning av større åpenhet i selskaper, og en seier for europeiske sivilsamfunnsorganisasjoner som har arbeidet for mer transparens om eierskapsstrukturer og finansielle forhold.

Bakgrunn

I EU har det pågått forhandlinger om hvitvaskingsdirektivet siden 05. juli 2016, da EU-kommisjonen først foreslo revideringer til det fjerde hvitvaskingsdirektivet. Forslagene ville blant annet medføre at alle EUs medlemsland måtte innføre offentlig tilgjengelige registre over egentlige eiere av selskaper og kommersielle truster.

En av nøkkelpunktene i forhandlingene var om registrene skulle være offentlig tilgjengelige, eller om informasjonen i registrene bare skulle være tilgjengelig for de som har en «legitim interesse» av informasjonen, som for eksempel politimyndigheter eller granskere. Dette ville vært tilsvarende til reglene under det gjeldende fjerde hvitvaskingsdirektivet.

Europaparlamentet ønsket å inkludere offentlige registre over de egentlige eierne av både selskaper og truster, mens Rådet (som representerer EUs regjeringer) bare ønsket at registrene bare skulle være tilgjengelig for de med en legitim interesse.

Utfallet av forhandlingene er nå et kompromiss: Offentlige registre for selskaper, mens innsyn i truster begrenses til aktører som kan vise til en legitim interesse.

I Norge har man som en del av implementeringen av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv hatt to utredninger fra Hvitvaskingslovutvalget. Hvitvaskingslovsutvalgets andre delutredning foreslo et eierskapsregister i Norge som ikke vil være offentlig tilgjengelig, men som vil kreve legitim interesse for innsyn. Finansdepartementet har enda ikke kommet med et forslag til hvordan de vil utforme et norsk eierskapsregister. Stortinget har vedtatt at Norge skal innføre et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet i norske selskap, og har i vedtaket pekt på at det norske registeret må følge opp EU-regulering på området. Med EUs nye vedtak vil det derfor være naturlig at Norge innfører et offentlig tilgjengelig register over egentlige eiere i selskaper.

Mer:

Les reaksjonen fra det europeiske nettverket Eurodad her

Les mer om detaljer rundt implementeringen av endringene på EU-Parlamentariker Sven Giegolds (De Grønne) nettside her