Fritt frem for skatteparadis i ny LLR

Til tross for kraftige forbedringer, er ikke selskapers skattetriksing tatt nok på alvor i Finansdepartementets nye forskriftsforslag.

Finansdepartementet har nå foreslått forskriftsendringer om land-for-land-rapportering (LLR). Forslaget ble lagt ut den 30. september, med høringsfrist 25. november. Hovedformålet med LLR har alltid vært å synliggjøre multinasjonale selskapers skatteplanlegging. Gjennom at selskapene må vise sin økonomiske tilstedeværelse, inntekter og kostnader i hvert enkelt land de er, kan selskapene også holdes ansvarlige. Dette er et viktig bidrag i å minske multinasjonale selskapers aggressive skatteplanlegging og skatteunndragelser, særlig for utviklingsland.

Dette formålet ble imidlertid snudd på hodet da LLR ble innført første gang i 2014. LLR skulle nå føre til en ansvarliggjøring av myndigheter, ikke selskapene. Da trengte ikke selskapene å inkludere tall fra sine datterselskaper i skatteparadis, siden dette ikke var hvor utvinningsaktiviteten fant sted, og det heller ikke ble betalt inn skatt til myndighetene her. Både sivilsamfunn og Stortinget har protestert sterkt på denne forståelsen av formålet, og i Stortingets anmodningsvedtak nr 792 (2014-2015) ble regjeringen bedt om å innrette land-for-land-rapporteringen slik at denne kan «synliggjøre uønsket skattetilpasning» hos selskaper.

Finansdepartementet foreslår flere endringer i forskriften for å imøtekomme dette, blant annet gjennom en ny formålsparagraf, hvor de i siste setning foreslår: «Rapportering som nevnt i første punktum skal også bidra til økt åpenhet om foretakenes skatteposisjonering».

Når formålet er endret til å forhindre at flernasjonale selskaper driver med uønsket skattetriksing, må forskriften kunne brukes til å avdekke forhold som selskapene i utgangspunktet ønsker å holde skjult. Men her er forskriften svak, fordi:

Selskapene trenger fortsatt ikke rapportere fra skatteparadis: Det står riktignok at selskapene må rapportere fra land hvor de har såkalte «støttefunksjoner» - altså typisk et skatteparadis. Dette er en viktig forbedring, da slike land tidligere var helt unntatt.Men: dette gjelder kun hvis selskapet betaler over 800.000 i skatt til dette landets myndigheter. Så når selskapet ikke betaler skatt (som selskap vanligvis ikke gjør i skatteparadis), har det heller ingen rapporteringsplikt.

Kvalitetsikrede tall, men bare kanskje: Departementet foreslår også at tall skal hentes fra revidert årsregnskap – men med ordlyden som er brukt, åpner det for tolkning. Det står at opplysningene «så vidt som mulig» skal hentes fra årsregnskapet.

Ingen sanksjoner: Stortinget har anmodet om at det må på plass et tilsyns- og sanksjonssystem på plass for å sikre at selskapene faktisk overholder rapporteringsforpliktelsene sine. Dette har tilsynelatende Finansdepartementet oversett – da det ikke nevnes i den nye forskriften.

Den nye foreslåtte forskriften er likevel forbedret på enkelte punkter. Blant annet foreslås det å fjerne terskelverdien for hvilke selskaper som omfattes.

Men slik forskriften står nå, kan selskapene i praksis håndplukke hvilke tall de vil legge inn i rapportene, eller la være å rapportere overhodet, uten at det får konsekvenser. Det mest graverende er likevel at selskapene ikke må rapportere fra skatteparadis.

Av Peter Henriksen Ringstad, politisk rådgiver

Foto: Philippe Leroyer/CC