Halvhjertet fra OECD

Viktige skritt for mer åpenhet, men den etterlengtede «globale» skattereformen BEPS gir ikke svaret på hvordan vi kan stanse selskapers skattetriksing.

OECD lanserte den 5. oktober sine endelige anbefalinger til hvordan den «aggressive skatteplanleggingen» kan håndteres, etter nærmere tre års arbeide. BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting) er den største internasjonale koordinerte innsatsen mot selskapers overskuddsflytting så langt.

Flere av de isolerte tiltakene vil kunne ha stor nytteverdi, men det mangler en helhetlig tanke bak forslagene. Dagens skattesystem er fragmentert og gir sterke insentiver for selskaper til å lage komplekse selskapsstrukturer som i praksis er umulig å ha oversikt over. Forslagene i BEPS vil ikke minske dette insentivet.

Her en kortfattet gjennomgang av styrkene og manglene i sentrale punkter i BEPS.

Land-for-land-rapportering for selskaper

OECD foreslår en standard måte å rapportere land-for-land-data fra selskaper på. Dette er et stort steg fremover. Erfaringer fra Finland viser viktigheten av standardformater.

OECD går inn for at land-for-land-rapporteringen skal gjelde for alle bransjer, dette er svært positivt.

OECD ønsker ikke at rapportene skal være offentlig tilgjengelige, og det kan bli vanskelig også for skattemyndigheter å få tilgang til rapportene, bortsett fra i det ene landet der selskapet er registrert. Her henger OECD langt etter den norske lovgivningen på land-for-land for utvinningsindustrien, og EU sin land-for-land for banker, som begge sikrer full tilgang for offentligheten.

Automatisk utveksling av informasjon mellom land

Et pilotprosjekt er allerede igangsatt for å få til en automatisk utveksling av skatterelatert informasjon mellom land. Nøkkelen her er at OECD har utarbeidet en standard for utvekslingen.

Det gjenstår å se om alle land vil kunne dra nytte av utvekslingen, da enkeltland står fritt til å selv bestemme hvem de ønsker å utveksle informasjon med. Sveits har for eksempel varslet en restriktiv linje her.

Skattelegging av selskaper

OECD tviholder på «armlengdeprinsippet» som bærende fundament i utregning av skattegrunnlaget. Dette betyr kort sagt at enkeltland må bruke enormt med tid for å finne ut om de enkelte priser som er satt på handel internt i et selskap er riktige. På grunn av at selskapsstrukturer blir stadig mer komplekse vil dette bety et eskalerende behov for flere ansatte i skatteetater i alle land.

OECD burde benyttet BEPS-anledningen til å være mer åpne om andre måter å skattlegge selskaper på. For eksempel enhetlig skattelegging som tar utgangspunktet i et selskaps globale fortjeneste. I EU pågår det debatter rundt dette prinsippet nå. (Under navnet "CCCTB" - Common consolidated corporate tax base)

Hvilke former for skattetriksing vil BEPS ikke kunne fikse? Les konkrete eksempler her.

Makten over skatten

BEPS-prosessen har vist at det er de store og rike landene som har beslutningsmyndigheten i utformingen av verdens skattestandarder. Mindre utviklingsland har ikke hatt muligheten til å være med å beslutte regler som de nå vil bli presset til å implementere.

Ett eksempel er land-for-land-rapportering. Opplysningene vil i stor grad kun bli tilgjengelig for skattemyndigheter i land der selskapene er registrert. Dette forsterker den allerede eksisterende asymmetrien i informasjon som vi har i dag, siden store selskaper i stor grad er registrert i rike land.

Den videre debatten om implementeringen BEPS – og veien videre - må derfor tas i FN. Dette er også blandt anbefalingene til den uavhengig kommisjonen av skatteeksperter, ICRICT, som er blitt etablert som en reaksjon på BEPS-prosjektets ensidige skattetilnærming.

Les mer

Foto: Skjermdump fra OECD sitt webseminar der BEPS ble lansert den 5. oktober 2015.