Tax Justice Network Norway

English

Kriminelle tjener på skjult eierskap

Kriminelle tjener på skjult eierskap | Næringsminister Monica Mæland. Foto: Nina Aldin Thune
Næringsminister Monica Mæland. Foto: Nina Aldin Thune

I et åpent brev til Næringsministeren tar vi og en rekke andre personer og organisasjoner til orde for et åpent eierregister i Norge. Her kan du holde deg oppdatert på den videre debatten.

 
Dato

Saken oppdateres fortløpende. Se "Debatten videre" nederst på denne siden.


Det åpne brevet kan leses i kronikkversjon i Dagbladet (26. januar 2015) og redaksjonell sak samme dag.
Les også Enormt skjult eierskap i Norge (NRK).

Åpent brev til Næringsminister Monica Mæland
Regjeringens nye aksjonærregister vil kunne gi alle informasjon om hvem som har eierinteresser selskaper i Norge. Da må åpenheten være reell og ikke begrenses til noen få. Bare slik kan vi bekjempe økonomisk kriminalitet.
 
Av
Vegard Venli, journalist i Kommunal Rapport
Siri Gedde-Dahl, Presseforbundets offentlighetsutvalg 
Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge
Professor Guttorm Schjelderup, NHH
Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network - Norge
Inger A. E. Coll, leder i Norsk Øko-forum
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening
Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag
Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge
Anders Folkestad, leder i Unio
Mona Thowsen, generalsekretær i Publish What You Pay
Professor Jan Fridthjof Bernt, Universitet i Bergen
Tina Søreide, samfunnsøkonom og forsker ved juridisk fakultet, Universitetet i Bergen
Øivind Eriksen, leder Skatterevisorenes Forening
John Leirvaag, forbundleder i Norsk Tjenestemannslag
Har sluttet seg til etter 26. januar:
Mette Nord, leder for Fagforbundet 
 
Skjult eierskap gjør jobben enkel for de som står bak organisert kriminalitet, skattesvindel, hvitvasking eller korrupsjon. Det sorte og grå markedet kjennetegnes blant annet av at bakmenn er vanskelig å spore. Personer som vil skjule sin tilknytning til en forbrytelse vil gjøre dette gjennom kompliserte konsernstrukturer, skatteparadisselskaper og stråmenn.
 
Pressen, velgerne, Økokrim, forvaltningen og næringslivet selv har alle et stort behov for å vite hvem som eier selskaper i Norge. G20, en sammenslutning av verdens rikeste land, har gitt alle land beskjed om å sørge for at selskaper er åpne om eierforhold og struktur. Vi ønsker velkommen Stortingets oppfølging av sine internasjonale forpliktelser når de i høst vedtok å få på plass et offentlig tilgjengelig og digitalt aksjonærregister.
 
Brønnøysundregistrene har på bestilling av Nærings- og fiskeridepartementet utredet hvordan et slikt register kan se ut. Men i deres rapport fra 4. november 2014 legges det en rekke begrensninger på offentlighetens tilgang. Dette til tross for at aksjeloven klart sier at dette skal være offentlige opplysninger.
 
Rapporten sier det er problematisk om offentligheten skal kunne nøste opp i selskapsstrukturer. Men det er nettopp de kompliserte nettverkene av datterselskaper som gjør det tilnærmet umulig å følge pengestrømmene. 10 av verdens største utvinningsselskap har over 6000 datterselskaper mellom seg. IKEA Norge, Oljefondet, Amazon og Starbucks er eksempler på aktører som har kreative og kompliserte strukturer i skatteparadis. 
 
Rapporten sier at registeret skal vise hvem som eier aksjer i et gitt selskap. Det skal derimot ikke være mulig å finne ut hvor mange aksjer en gitt person eier i flere ulike selskap. Slik informasjon ville gjort det lettere for en offentlig eller privat innkjøper å avdekke om det er de samme personene som står bak selskaper i en anbudskonkurranse. For innbyggere i en kommune er det relevant å vite hvilke eierinteresser ordføreren og andre politikere har i lokale bedrifter. 
Stortinget påpekte i sitt vedtak at mediene og frivillige organisasjoner bidrar til viktige debatter om eierskap og økonomiske forhold med sine undersøkelser, og at Skattemyndighetene drar fordel av slik ny kunnskap om for eksempel skatteunndragelser. Avsløringer i media kommer ofte fra et grunnarbeid gjort av organisasjoner, eller som begrunnende tips fra enkeltpersoner. Derfor er det problematisk når rapporten fra Brønnøysundregistrene ønsker å begrense fullt innsyn til kun journalister og finansnæringen. 
 
Uansett blir verdien av journalisters innsynsrett begrenset når Brønnøysundregistrene ønsker å regulere hvordan mediene skal bruke aksjeopplysningene. Menneskerettsdomstolen har en rekke ganger påpekt at verken domstolene eller myndigheter kan regulere hvordan mediene skal videreformidle offentlig tilgjengelig data. 
Et sunt næringsliv – med reell konkurranse – er avhengig av raskt og effektivt innsyn i aksjonæropplysninger. Næringslivet må vite hvem de handler med, både for å ta kommersielt riktige beslutninger og for å kunne holde seg unna useriøse aktører. 
 
Økonomisk kriminalitet kjenner ingen landegrenser. Det blir stadig lettere å etablere selskaper i utlandet, ifølge Økokrim. Innsyn i eierskap må derfor også være global. Utenlandske registre må være søkbare fra Norge, og et register i Norge må tilsvarende kunne benyttes av utlendinger. Rapporten fra Brønnøysundregistrene ønsker derimot å begrense innsynet til kun nordmenn med Altinn-identitet. 
 
Norge har på flere områder tidligere gått foran med åpenhet. For eksempel er det mulig å laste ned og sammenstille nøkkelinformasjon om selskaper, og det samme skal snart skje for styremedlemmer. Vi ser ingen grunn til at det skal være mindre åpenhet om aksjonærene. Når slik informasjon blir gjort tilgjengelig og søkbar, er det mulig å forske på dataene og produsere ny kunnskap i en tid der eierforhold blir mer og mer kompliserte. Slik ny kunnskap er avgjørende for å kunne føre en opplyst samfunnsdebatt. 
 
I Norge kan utlendinger anonymt investere i aksjer i norske selskap. Norsk lovverk tillater at utenlandske aksjeeiere kjøper aksjer gjennom forvalterkontoer. 24 av forvalterne som Finanstilsynet har godkjent, er banker i Luxembourg. En fjerdedel av forvalterne holder til i land med svært strengt hemmelighold (Sveits, Luxembourg, Guernsey, Jersey og Monaco). Den norske forvalterordningen er ikke nevnt i bestillingen fra Nærings- og handelsdepartementet til Brønnøysundregistrene. 
Til sammenligning har Ukraina vedtatt å opprette et eierregister som krever at selskapene må oppgi de fysiske personene som eier eller kontrollerer bedriftene, noe som vil gjøre at utenlandske aksjeeiere også blir synlige. Det ukrainske registeret går også lengre enn Norge på andre områder: det skal inkludere aksjonærer, styremedlemmer og ledelse, også personer som reelt sett har kontroll i bedriften selv om personen ikke har formelle verv. 
 
Verdenssamfunnet ligger langt etter i kampen mot økonomisk kriminalitet og skjult eierskap. Et åpent register vil bidra til demokrati og hindre samfunnsundergravende virksomhet, og vil gjøre det mulig for oss å stå sammen om å bekjempe økonomisk kriminalitet. Vedtaket fra Stortinget er derfor et viktig steg, og anbefalingene Brønnøysund gir et utgangspunkt for diskusjon. Vil ministeren nå legge til rette for en bred prosess der også andre kan gi sine innspill? 
 
 

Bakgrunn for saken
3. februar 2014: Finansdepartementet foreslår å stenge Aksjonærregisteret for offentlig tilgang. Svært mange høringsuttalelser er uenige, også Justisdepartementet.
14. mai 2014: Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett at det skal etableres et nytt aksjonærregister, som skal være offentlig tilgjengelig.
1. desember 2014: Et enstemmig Storting vedtar opprettelsen av et offentlig aksjeeierregister i løpet av 2015. Her er innstillingen og komiteens merknader. Her er selve vedtaket
2. desember 2014: Brønnøysundregistrene anbefaler en rekke begrensninger på innsyn på offentligheten i en rapport bestilt av Næringsministeren.
18. desember 2014: Financial Action Task Force (FATF) gir Norge kraftig kritikk for at data om aksjonærer er uverifiserte og ikke oppdaterte, og at informasjon om utenlandske eiere har store mangler.

Debatten videre
22. januar 2015: - Aksjonærregisteret er åpent, sider Finansdepartementet i Dagsnytt18
27. januar 2015: -Ikke grunn til kritikk, svarer Brønnøysundregistrene. 
27. januar 2015: EU vedtar at medlemsland skal opprette offentlig tilgjengelige registre over egentlige eiere
2. februar 2015: Arbeiderpartiet krever at Norge får en åpent tilgjengelig aksjebok, i skriftlig spørsmål til Næringsministeren
3. februar 2015: Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem, skriver Kommunal Rapport i kronikk i Aftenposten
4. februar 2015: Statoil holder sine største eiere skjult, avslører NRK. Tidligere saker fra NRK: Enormt skjult eierskap i Norge og  - Skjult eierskap er et alvorlig samfunnsproblem sier politikere og professorer
4. februar 2015: Norsk presseforbund ber den nye Statoil-sjefen åpne opp om eierskap
5. februar 2015: AP og KrF fremmer forslag mot skjult eierskap. Går sammen om et forslag for første gang i inneværende Stortingsperiode.
5. februar 2015: Skjulte eiere er en uting, mener Nettavisen, og oppfordrer høyresiden til å stemme for AP og KrF sitt forslag
9. februar 2015: Næringsministeren svarer på skriftlig spørsmål fra AP. Sier beslutningen ikke er tatt om hvilken løsning som skal etableres.
17. februar 2015: José Ugaz, ny leder i Transparency International, ber Norge opprette egentlig eierskapsregister (Dagens Næringsliv)
3. mars 2015: Næringsministeren svarer på det åpne brevet/kronikken fra organisasjonene. Sier innspill fra pressen, næringslivet, organisasjoner og andre berørte parter er viktige i arbeidet med å etablere registeret. 
10. mars 2015: Dato for Finanskomitéens høring for  AP og KrF sitt forslag er 7. mai. Søknadsfrist for å delta på høring: 29. april kl. 16:00. Foreløpig dato for behandling i Stortinget: 5. juni. 
24. mars 2015: Statoil åpner opp om sine skjulte eiere etter krtikken. 
9. april 2015: Finansdepartementet svarer på brev fra Finanskomitéen om saken. 
28. april 2015: Seminar på Stortinget om Dok8-forslaget
7. mai 2015: Finanskomitéen avholdt høring om AP og KrF sitt forslag
28. mai 2015: Finanskomitéens forslag ble lagt frem. Debatt og vedtak i Stortinget fastsatt til den 5. juni
5. juni 2015: NRK skriver saken Nå blir de utenlandske eierne synlige
5. juni 2015: Debatt og vedtak i Stortinget. Forslaget ble enstemmig vedtatt (Stortinget.no) denne dagen. Les oppsummering her (taxjustice.no). Se opptak fra Stortingsdebatten her (starter fra 2:34:10)
7. august 2015: Sivilombudsmannen konklurerer med at opplysningene i Aksjonærregisteret ikke er omfattet av taushetsplikten etter ligningsloven. Les kjennelsen her. 
2. september 2015: Rådet for åpenhet i forvaltningen sier at regjeringen må jobbe for mer åpenhet blant annet når det kommer til skjulte eiere. Les kronikken "Må jobbe for mer åpenhet" i DN.
15. september 2015: Finansministeren svarer på kronikken over i innlegget "Mer finansiell åpenhet", og viser blant annet til kommende rapport fra TJN Norge.
16. september 2015: Skatteetaten gir innsyn for alle i Aksjonærregisteret
28. september 2015: Dagbaldet avslører at næringspolitikere tjener penger på selskaper de regulerer, med bakgrunn i opplysninger fra Aksjonærregisteret
 
Tidslinje internasjonalt
Her er en oversikt over viktige beslutninger internasjonalt, blant annet fra G20, EU og enkeltland.
 
Lær mer om skjult eierskap
Rapport: Skjulte eiere - konsekvenser av skjult eierskap og hvordan Norge kan bidra til mer åpenhet (Tax Justice Network - Norge, 18. februar 2014)
Podcast: TaxCast om skjult eierskap (januar 2015)