Kronikk: Bruk verktøykassa Jensen
Kronikken stod i noe redigert form på trykk i Klassekampen 08.04.16 under tittelen "Bruk Verktøykassa Jensen"
Norges ansvar etter #panama papers: Ta grep for åpenhet
Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network Norge
Peter Ringstad, politisk rådgiver i Tax Justice Network Norge
Panama Papers representerer bare toppen av isfjellet av et globalt problem som må bekjempes, nasjonalt og internasjonalt. Her må Norge på banen.
Avsløringene Aftenposten og en rekke andre medier kom med søndag kveld slo ned som en bombe nasjonalt og internasjonalt. Vi var imidlertid ikke overrasket over innholdet. Norske politikere har respondert med å si at de er ”sjokkerte” og ”skuffet” over avsløringene om at DnB, hvor staten er deleier, har lagt til rette for at nordmenn har kunnet opptre skjult for skattemyndighetene.
Det er vel og bra, men skarpe ord og vendinger skaper som kjent ingen reell varig endring. Skal det skje trenger vi politisk handling. Og det er faktisk en hel del våre folkevalgte kan gjøre.
Hemmeligholdsindustrien er en global bransje som ikke kan isoleres til enkeltstående skatteparadis eller selskap. Industrien driftes og utvikles av advokater, banker og selskaper over hele verden, hånd i hånd med korrumperte lovgivere i skatteparadiser som Panama.
Det internasjonale samarbeidet for mer åpenhet har vært ledet av OECD. Dette har resultert i en liste med et minste felles multiplum av tiltak som det nå er opp til landene å implementere. Ballen er altså tilbake i våre hender. Nå er det på tide at norske folkevalgte og myndighetene tar globalt ansvar og definerer vår egen standard for åpenhet.
Åpenhet er det eneste middelet mot hemmelighold. Norge må nå ta ambisiøse steg. På samme måte som Panama kan skrive lover og regler som får konsekvenser for globalt hemmelighold, kan også ett enkelt land som Norge skrive lover og regler som får konsekvenser for åpenhet over hele verden.
Per i dag kan ikke Norge regnes som et foregangsland i kampen mot skatteparadis og det må bli slutt på å late som at det går et skatteetisk skille mellom Norge og andre land. Det gjør det ikke. Tax Justice Network Norge har lenge jobbet for å få kampen mot skatteparadis på den politiske dagsorden, og for å styrke opinionens kunnskap om skatteparadis og dets virkninger. Vi håper at Panama papirene kan føre til at våre folkevalgte nå for alvor viser politisk handlekraft i kampen mot skatteparadis. Løsningene ligger i tiltak for større åpenhet, og det er en rekke skritt som kan tas i den umiddelbare framtiden
Åpenhet rundt hva som har sviktet i norske tiltak mot skatteparadis
At DnB har kunnet selge «produkter» til norske kunder som er som skreddersydde for å bryte norsk lov (uavhengig av om kundene har brukt de til dette formålet eller ikke), er en skandale. Det krever selvfølgelig full gjennomgang av hva DnB har gjort. Mer urovekkende er imidlertid at dette har kunnet foregå rett under nesen på Finanstilsynet. Vi trenger nå full åpenhet rundt hvordan dette kunne skje. Dersom Finanstilsynet finner at de har gjort jobben sin, og dette likevel kunne skje, bør Stortinget kreve at regjeringen tar grep. Vi trenger et Finanstilsyn som tar ansvar og stopper bankene fra denne typen virksomhet, ikke et som skyver ansvaret over på DnB eller på skatteparadiset Luxembourg, slik direktøren for Finanstilsynet uttalte til NRK.
Videre er tiden nå over for at vi kan akseptere at Oljefondet har kontorer i de samme jurisdiksjonene som produserer skandaleoppslag som LuxLeaks og Panama Papers. Oljefondet bør avvikle sine kontorer i skatteparadis. Det er nå flere år siden Oljefondet uttalte at det jobbet med et forventningsdokument om skatt og skatteparadis som en del av sitt etiske forvaltningsarbeid. Dette virker det som de har skrinlagt i all stillhet. Et slikt forventningsdokument bør komme på plass snarest, med strenge krav til åpenhet til selskapene fondet er investert i.
Åpenhet om eierskapsinformasjon
Avsløringene viser hvor skadelig det er å la personer og selskaper kunne være skjulte eiere. Det er fortsatt mulig å være skjult eier i Norge, gjennom at man får forvaltere – gjerne banker i Sveits eller Luxembourg – til å være de formelle eierne av verdipapirer i Norge, uten at man kan avdekke identiteten til den egentlige eieren. Tiden er overmoden for å få en slutt på dette, gjennom å opprette et register over de egentlige eierne bak alle selskap og juridiske konstruksjoner som opererer i Norge. Registeret må være åpent og gratis for alle. Første skritt er å gjøre informasjonen i aksjonærregisteret tilgjengelig i et søkbart register
Åpenhet i selskaper – Land for land rapportering
Multinasjonale selskaper bruker i dag datterselskaper i skatteparadiser i enorm skala – og det er tilnærmet umulig å vite hvilke aktiviteter de skjuler i disse. Et flertall på Stortinget har nå ved to anledninger bedt regjeringen om å kreve såkalt land-for-land rapportering, altså en offentlig publisert rapport som viser hva et selskap har av økonomisk aktivitet i hvert enkelt land de opererer i. Tallene bør være reviderte regnskapstall, og rapporten bør også inkludere en strukturell oversikt over hvordan selskapets mange datterselskaper henger sammen.
Finansdepartementet har nå ved to anledninger fintet seg bort fra å innføre en fullverdig land-for-land rapportering. Først, gjennom å implementere et rapporteringskrav for utvinningsselskaper som eksplisitt ga unntak fra å rapportere fra skatteparadis som Panama og Seychellene. Og nå senest i år, da de lanserte et OECD-tiltak for lukket informasjonsdeling mellom selskaper og skattemyndigheter under navnet land-for-land-rapportering for skatteformål. Dette er rapporter som aldri vil se offentlighetens lys og dermed ikke kan kalles land-for-land-rapportering. Regjeringen må nå snarest ta grep for å kreve at alle norske selskaper publiserer land-for-land-rapporter for alle land, og med reviderte regnskapstall. Tålmodigheten er slutt når det gjelder finter bort fra åpenhet fra regjeringen nå.
Panama Papers har vist verden hvilke skadelige følger det har at vi har tillatt at våre markeder og bedrifter har blitt en del av den globale hemmeligholdsindustrien. Dette er ikke lenger akseptabelt – og vi trenger nå å ta målrettede skritt mot åpenhet.
Les svaret fra Finansminister Siv Jensen her.