Tax Justice Network Norway

English

Kronikk: Galskap å legge ned Økokrim

Kronikk: Galskap å legge ned Økokrim | DN, lørdag 10. juni
DN, lørdag 10. juni

Forsvinner Økokrim, gir vi i praksis opp å sikre at likhet for loven også skal gjelde de på toppen, skriver Sigrid Jacobsen (TJNN) og Inger Coll (NØF) i Dagens Næringsliv.

 
Dato

Kronikken stod på trykk i DN, lørdag 10.juni.

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network - Norge
Inger A.E. Coll, leder i Norsk Øko-Forum


«Legg ned Økokrim», har vært budskapet fra et knippe advokater i de siste ukenes DN. Hva slags rettssamfunn vil vi sitte igjen med om vi følger deres råd?

Politiet har årlig et stort antall saker av typen narkotikasalg, prostitusjon, smugling, svart arbeid eller trygdesnyteri. Lovbrudd begått av de svakeste blant oss, som selvsagt må følges opp. Men hva med kriminalitet blant de rike og mektige? Er det slik at økonomisk kriminalitet i liten grad forekommer, og at de med sentrale posisjoner i næringslivet handler mer etisk enn andre?

Når det gjelder skatteunndragelse har et internasjonalt forskningsteam (Alstadsæter, Zucman og Johannesen) nylig publisert en studie som kan gi oss noen svar på dette spørsmålet. Studien, som ble omtalt i Aftenposten i forrige uke, er unik. De fleste tidligere studier på individers skatteunndragelse i skatteparadiser har enten måttet benytte seg av estimater, eller svært aggregerte data. Her har forskerne imidlertid anvendt unike datasett fra datalekkasjene SwissLeaks og Panama Papers. Dette er opplysninger hentet direkte fra banker og advokatselskaper i skatteparadiser, som de har kunnet matche med data fra skandinaviske skattemyndigheter.

Deres arbeid viser at blant skandinaver med bankkonto i Sveits, unnlot 95 prosent å oppgi opplysninger om disse til skattemyndighetene. Studien viser også at de skjulte utenlandsformuene er sterkt konsentrert til de rundt 1100 rikeste familiene i Skandinavia, som utgjør omtrent 0,01 prosent av befolkningen. Funnene støtter ikke akkurat hypotesen om at de mest ressurssterke blant oss er de mest hederlige. De finner heller ikke støtte for påstanden om at mange eier en bankkonto i Sveits av legitime årsaker. Tvert imot tyder funnene på at de fleste som velger å sette pengene sine i et skatteparadis gjør seg til lovbrytere.

Det mangler altså ikke på saker for Økokrim å ta tak i. Likevel hadde Økokrim bare ressurser til å ta tolv fattige saker i 2015. Årsaken til det er at det er svært tid- og ressurskrevende å etterforske disse typene økonomisk kriminalitet. Økokrimsakene har blitt mye mer komplekse de senere årene, og har nå nesten alltid forgreninger til utlandet, som regel til skatteparadis. Her støter etterforskerne på lag på lag med hemmelighold, representert ved skallselskaper, truster, hemmelige bankkonti og advokater som viser til taushetsplikt og nekter å gi opplysninger. Økokrims ressurser har ikke økt i takt med utfordringene de møter.

En gjennomgående faktor i store økokrimsaker er at de tiltalte har fått bistand fra profesjonelle miljøer. Panama Papers viste hvordan respekterte advokatselskaper og banker, blant dem DnB, opprettet anonyme skallselskaper i skatteparadis som lot kunder omgå lovverk, hvitvaske penger og unndra skatt. Norske skattemyndigheter oppdaget i 2010 at 7,5 milliarder kroner var overført til og fra skatteparadiser gjennom advokaters klientkonti i perioden 2005-2009.

Advokat Hanne Holen, som representerer Advokatforeningen, føler at bransjen hennes mistenkeliggjøres når Skattedirektøren og et nytt utvalg nå skal granske rollen til advokater, banker og revisjonsselskaper. Det er urovekkende at hun fornekter at advokater kan ha en rolle som tilretteleggere som gjør økonomisk kriminalitet mulig. De siste årene har flere advokater blitt dømt for hvitvasking, medvirkning til hvitvasking eller annen alvorlig økonomisk kriminalitet i Norge. Advokatstanden bør være alvorlig bekymret for legitimiteten til sin profesjon, som nyter svært vidtgående privilegier. Nettopp de burde gå i bresjen for å sikre likhet for loven – også for de rikeste og mektigste i samfunnet. Istedenfor går de med full tyngde inn i debatten om å legge ned Økokrim.

Hvorfor Økokrim ikke har blitt tildelt større ressurser, skal vi ikke spekulere i. Men det er liten tvil om at de har skaffet seg mektige fiender. Økokrim etterforsker ledere og næringslivsaktører, medlemmer av samfunnseliten som har anledning til å engasjere de beste advokatene vi har i landet. Få har anledning til å være like offentlig indignerte når det gjøres feil mot dem, som samfunnseliten og deres advokater.

Vi ser med frykt på hvordan prinsippet om likhet for loven skal ivaretas, dersom det eneste særorganet med kompetanse til å etterforske store saker innen økonomisk kriminalitet, forsvinner. At indignerte advokater nå er de som roper høyest i Økokrim-debatten, betyr ikke nødvendigvis at det er dem vi bør lytte til.