Tax Justice Network Norway

English

Oljefondet ut av Luxembourg og Delaware

Oljefondet ut av Luxembourg og Delaware | Skjermdump fra forsiden til Norges Bank Investment Management (NBIM) 2. mai 2016
Skjermdump fra forsiden til Norges Bank Investment Management (NBIM) 2. mai 2016

Skatteparadis og finansielt hemmelighold må behandles som særskilte etiske spørsmål. Les vår høringsuttalelse om forvaltningen av Oljefondet.

 
Dato

 

Høringsinnspillet ble lagt frem for Finanskomitéen på Stortinget fredag den 22. april 2016. Les også "Oljefondet må svare for kontakt med skatteparadiser" (NTB/ABCNyheter)
 
 
Høringsinnspill fra Tax Justice Network – Norge
Gjelder Meld St 23 (2015/2016) Forvaltningen av Statens pensjonsfond 2015 
 
Dokumentlekkasjen fra advokatselskapet Mossack Fonseca har synliggjort hvordan selskaper, politikere og andre har benyttet seg av skallselskap i skatteparadiser. Slike selskaper danner et lag av hemmelighold, som gjør det mulig å skjule identiteten til de som kontrollerer formuer, verdipapirer, eiendommer, selskaper og transaksjoner.

Dette er ikke nødvendigvis ulovlige handlinger, men har likevel skapt sterke reaksjoner. Normene i samfunnet knyttet til bruken av skatteparadis og tjenester for å oppnå finansiell anonymitet, har beveget seg lenger enn regelverket. Dessuten: Det som er ulovlig i land som Norge – som å ikke føre regnskap i store selskaper - vil være lovlig i mange skatteparadis.

Oljefondet driver allerede en aktiv etisk forvaltning på ulike områder. Nå er tiden overmoden for at fondet også behandler skatteparadis og finansielt hemmelighold som særskilte etiske spørsmål.

 

1.      Forventningsdokument på skatt og åpenhet


For selskaper med uoversiktlige konsernstrukturer og datterselskap i skatteparadis, kan det være vanskelig for både utenforstående, aksjonærer og ansatte å danne seg et inntrykk av legitimiteten til konsernets skatteparadisbruk.

Grunnlaget for NBIMs etikkdialog med selskapene de investerer i, er forventningsdokumentene. Norges Bank begynte i 2011 arbeidet med et forventningsdokument til selskapene de investerer i der skatt og åpenhet var tema. I kladden heter det blant annet: «Norges Bank forventer at alle selskaper og markedsaktører betaler skatt i tråd med intensjonene i skattelovene i det land de opererer i». Og «Norges Bank forventer at selskaper er børsregistrert i land som har forpliktet seg til å jobbe for mer åpenhet i markedet».Innholdet i dokumentet er en god start.

Forventningsdokumentet bør nå ferdigstilles og tas i bruk i Norges Banks utøvelse av aktivt eierskap.

Forslag til forventningsdokumentets innhold:

-          be selskaper om å offentliggjøre sine økonomiske aktiviteter i alle land på land-for-land-basis

-          be selskapene om å offentliggjøre hele konsernstrukturen, inkludert truster, datterselskap og andre juridiske enheter som er under selskapets kontroll.

-          være tydelig på at NBIM som aksjonær ikke støtter selskaper som legger opp til aggressiv skatteplanlegging. NBIM bør etterspørre selskapenes skattestrategi og forvente at disse støtter opp om prinsippet «skatt skal betales der verdiskapingen skjer». Dette er et sentralt prinsipp støttet blant annet av OECD.

-          Beskrivelse av en risikobasert tilnærming i møte med skatteparadis.  Høy risiko for skjult eierskap bør bli møtt med strengere krav til åpenhet. Dette gjelder spesielt ved investeringer i unoterte aksjer, hvor informasjonsinngangen er langt svakere enn ved børsnoterte selskaper. Investeringer i unoterte selskaper som benytter seg av skatteparadis må utløse krav om at man kjenner identiteten til de egentlige eiere (Beneficial Owners) som er medaksjonærer.

 

2.      Beredskapsplan ved skatteunndragelser


Som en del av den etiske forvaltningen rundt skatt, bør NBIM kommunisere tydelig hvordan de forholder seg til selskaper som blir avslørt for skatteunndragelse. Det bør planlegges for at slike hendelser umiddelbart fører til iverksettelse av tiltak fra Fondets side. Manglende respons fra selskaper på disse tiltakene bør i ytterste konsekvens medføre utsalg fra Fondet.

Avsløringer om selskaper som er involvert i skattetriksing bør trigge iverksettelsen av en beredskapsplan for hvordan Oljefondet skal håndtere dette.

Beredskapsplanen kan for eksempel inneholde følgende elementer:

a.       Midlertidig frys i investeringer for det gjeldende selskapet (ingen ytterligere oppkjøp).

b.      Etterspørre informasjon fra selskapet om forholdene. Etterspørre hvordan selskapet vil endre praksis for å hindre gjentakelse. Be om konkrete planer for endring.

c.       Oversende hendelsen til Etikkrådet for vurdering om selskapets mulige brudd på menneskerettigheter og etiske prinsipper. Etikkrådet har uttalt at skatteunndragelse anses som «særlige brudd på etiske normer». (Finansavisen, 15.08.2014)

d.      Gjennomføre politiske høringer ved særs alvorlige og/eller gjentagende skatteavsløringer

Eksempel på selskap som ville «trigget» beredskapsplanen: Oljefondet eier 4,38 prosent av Credit Suisse. Banken har erkjent seg skyldig i å ha bidratt til grov skatteunndragelse og akseptert en bot på 2,6 milliarder dollar. Oljefondet har mer enn tredoblet investeringene mens etterforskningen av Credit Suisse har pågått.

 

3.      Avvikle datterselskap i lukkede skatteparadis

 

NBIM sier at det ved eiendomsinvesteringer kan være behov for å opprette selskaper i land med lav skatt, og har derfor etablert datterselskaper i Luxembourg og Delaware. NBIM påpeker at lav skatt ikke er det samme som manglende transparens. Manglende transparens er imidlertid noe som kjennetegner nettopp Luxembourg og Delaware. Det blir ofte vist til at Norge har informasjonsutvekslingsavtaler med Luxembourg og USA, men skattemyndighetene og Økokrim har likevel hatt store problemer med å få svar på henvendelser til landene.  

Tax Justice Network – Norge vil på generelt grunnlag fraråde en tilnærming hvor problemet med skatteparadis reduseres til å bli enige om en «liste» over hvilke stater som skal defineres som skatteparadis. All erfaring tilsier at slike lister blir mangelfulle.

Likevel mener vi at opprettelsen av kontorer og datterselskaper i skatteparadiser har en såpass sterk legitimeringseffekt, at dette bør utelukkes.  Vurderingen om hva som er akseptable jurisdiksjoner vil alltid være en skjønnsvurdering. 

Oljefondet bør avvikle sine datterselskap i Luxembourg og Delaware.

 

4.      Årlig evaluering

 

Den årlige Oljefondsmeldingen bør inkludere evaluering av Oljefondets etikkarbeid på skatteparadis og finansielt hemmelighold.

Denne evalueringen bør inneholde:

-          Oppfyllelse av forventninger som angitt i Forventningsdokumentet til skatt og åpenhet, herunder rapportere på skattedialog med selskaper om oppfyllelse av forventningene.

-          Resultat av iverksettelser av Beredskapsplanen ved skatteunndragelser

-          Skatteetisk begrunnelse for alle opprettelser av datterselskap

-          Omdømmerisiko ved investeringer i skatteparadis

-          Investorrisiko ved investeringer i skatteparadis, inkludert den risiko slike investeringer medfører i forhold til selskapers økte muligheter for å skjule tap.

 

 

Takk for oppmerksomheten,

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder

29. april 2016

 

Les mer
Høringens hovedside på Stortinget.no

KrF ber om en snarlig gjennomgang av Norfund og Oljefondets bruk av skatteparadiser.(Bistandsaktuelt 3. mai)
Oljefondet må svare for kontakt med skatteparadiser (NTB/ABCNyheter 28. april)
Inkonsekvent politikk skriver Dagbladet. Mener Norge må ta en mye mer aktiv rolle for mer åpenhet, blant annet i Oljefondet og Norfund. (15. april)
Delaware's $1 Billion Incorporation Machine (Bloomberg 27. april)