Omkamp om innsyn i advokaters klientkonti

Tax Justice Network – Norge vil gjerne gi vår innspill til følgende spesifikke forslag fra Advokatutvalget: Forslaget om å innskrenke skattemyndighetenes innsyn i advokaters klientkonti gjennom å fjerne §6-2 nr. 2 i Ligningsloven.

En fjerning av §6-2 nr. 2 vil være et stort tilbakesteg i arbeidet for mer finansiell åpenhet. Vi vil sterkt fraråde en fjerning av den.

Her følger begrunnelse for vårt standpunkt:

Paragraf §6-2 nr. 2 ble introdusert i kjølvannet debatten om advokaters taushetsplikt som pågikk i 2013. Paragrafen sikrer skattemyndighetene tilgang til enkelte opplysninger fra advokaters klientkontoer. Paragrafen lyder slik: Advokater og andre tredjeparter plikter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene, på deres konti tilhørende skattyter.

Paragrafen er et svært viktig verktøy for innsyn i pengestrømmer som i dag er skjult gjennom advokaters klientkonti. Paragrafen er allerede begrenset i hvilke opplysninger som skattemyndighetene gis tilgang til. Det åpnes ikke for å få ut tilleggsopplysninger om transaksjoner, for eksempel om begrunnelse dersom penger er overført til en hemmelig trust i utlandet.

En fjerning av paragrafen vil være et sterkt tilbakefall i mulighetene skattemyndighetene har til hindre at deler av det norske skattegrunnlaget flyttes til skatteparadis i utlandet. Norske skattemyndigheter oppdaget i 2010 at 7,5 milliarder kroner var overført til og fra skatteparadis gjennom advokaters klientkonti i perioden 2005-2009. (DN, 21. des 2010). Dersom paragrafen nå fjernes, vil det anses som å være et «grønt lys» til at denne typen transaksjoner skal kunne fortsette.

Når transaksjoner fra norske advokaters klientkonti i tillegg går gjennom skatteparadiser oppnås et dobbelt lag av hemmelighold, på grunn av hemmeligholdslovgivning i disse landene. Dette kan gjøre det umulig å finne ut hvem som er de reelle partene i transaksjonene, og hva som er hensikten bak pengeoverføringen.

Taushetsplikten er en grunnstein i et fungerende rettssystem og skal verne om klientenes rettsikkerhet. Taushetsplikten ble imidlertid fastsatt i en tid der advokaters rolle i hovedsak var å bistå de som trenger juridisk hjelp for eksempel i forbindelse med en rettssak. I de senere år har vi sett en kraftig vekst av en annen type virksomhet, såkalt transaksjonsjus: finansiell rådgivning og pengeoverføringer for multinasjonale selskaper.

-Vi har vokst særlig på transaksjonssiden hvor vi har fått flere internasjonale oppdrag,sa Geir Steinberg, partner og styreleder i Haavind (DN, 22. okt 2013). Mellom 2007 og 2014 har antall mistenkelige transaksjoner som advokater har meldt inn til Økokrim ligget på 6-13 årlig. Dette er et svært lavt tall sett i lys av omfanget av transaksjonene.

Vi kan ikke se at denne typen virksomhet er så beskyttelsesverdig at taushetsplikten skal være altovergripende. En for sterk beskyttelse av taushetsplikten på dette området gir i praksis advokater mulighet til å drive en form for bankvirksomhet for sine klienter skjult for innsyn og kontroll fra skattemyndigheter. Dermed blir advokaters klientkonti en av brikkene som bidrar til å holde store deler av økonomien skjult. Noe mer innsyn, slik som §6-2 nr. 2 ivaretar, kan derfor ikke ses på som en begrensning av taushetsplikten, men om å finne den riktige grensen for hva taushetsplikten skal omfatte.

Advokatutvalget ønsker i stedet en løsning der klientkonti skal stå oppført både i klientens og advokatens navn. Forslag er ikke nærmere beskrevet så det er vanskelig å gjøre en vurdering av dette forslaget. Men det er generelt ikke en løsning å overføre ansvaret til å oppgi opplysninger til bankene, på bekostning av å miste muligheten for å få informasjon også fra advokatene. Innføring av en slik eller tilsvarende ordning er et dårlig argument for å fjerne §6-2 nr. 2. Paragrafen er en essensiell mekanisme for å etterprøve advokaters virksomhet på transaksjonsområdet. Opprettholdelsen av paragraf §6-2 nr. 2 vil være viktig for å hindre en mistenkeliggjøring av norske advokatselskapers transaksjonsvirksomhet, i kjølvannet av de senere årenes avsløringer om store overføringer til skatteparadis via klientkonti. Det bør være i både i advokatselskapenes og offentlighetens interesse at lovverket legger opp til et nivå av transparens som motvirker dette.

Vi vi ellers vise til Skattedirektoratets høringsuttalelse som oppgir at §6-2 nr. 2 allerede har vist seg nyttig i flere saker. Og i de tilfeller der advokaten unnlater å opprette egen konto for klienten, vil det uansett være behov for §6-2 nr. 2 for å ha tilstrekkelige kontrollmuligheter. Videre støtter vi også fullt opp om innholdet i Norsk Øko-forum sin høringsuttalelse.

Les mer
Høringens hovedside med alle høringsinnspill (Justis- og beredskapsdepartementet. Høringen ble avsluttet 1. januar 2016)

Trykk her for et innblikk i hvor debatten stod i 2013

Bilde: Singapore. Av chensiyuan. Lisensiert under CCA-SA. Se detaljer her.