Tax Justice Network Norway

English

Skuffende reformforslag fra OECD

Skuffende reformforslag fra OECD | Foto: OECD
Foto: OECD

Nye regler vil trolig bare ta tilbake 5 % av overskuddet som i dag flyttes til skatteparadis. Nå må Stortinget vurdere om det trengs nasjonale tiltak.

 
Dato

*Oppdateringer* TJN Norge i media om denne saken: Dagens Perspektiv (10. okt), NRK (15. okt), NRK Dagsnytt18-debatt (18. okt)
 

Onsdag 9. oktober la OECD frem sitt forslag til nye internasjonale regler for selskapsbeskatning tilpasset en digital økonomi. Forslaget er en stor skuffelse, og OECD kaller selv de ventede effektene for «beskjedne».

Er disse tiltakene nok til å få bukt med problemet med overskuddsflytting, som koster Norge minst 10 milliarder i tapte skatteinntekter årlig? Trenger vi egne, nasjonale tiltak mot for å sikre skattegrunnlaget? Dette forsøker Finanskomiteen på Stortinget i disse dager å bli enige om. Les vårt høringsinnspill til foreslåtte norske løsninger her.

Problemet med eksisterende skatteregler

Regelverket for selskapsbeskatning ble etablert for snart 100 år siden og er bygger på at selskap må ha «fysisk tilstedeværelse» i et land for å bli skattlagt der. Tech-selskaper har ofte bare «digital tilstedeværelse» i mange land, og kan dermed enkelt unngå beskatning selv i land der de har mange kunder og brukere.  

På tross av bred enighet internasjonalt om at regeloppdatering trengs for å fange opp digitale forretningsmodeller, er uenigheten stor om hvordan endringene skal være.

OECDs foreslåtte løsning

·      - OECD etablerer et helt nytt skatteprinsipp som vil gi land der et selskap har kunder eller brukere en beskatningsrett på deler av overskuddet, uavhengig av om selskapet er fysisk til stede.

·      - Den delen av selskapsoverskuddet som skal fordeles til markedsland i tråd med dette nye prinsippet skal fordeles etter en formel. Det vil si at man går bort fra å fordele beskatningsrett kun på transaksjonsnivå etter dagens «armlengde-prinsipp».

·      - De nye reglene skal gjelde alle «consumer-facing business» - de nye reglene vil dermed ramme mye bredere enn bare rene tech-selskaper

·      - Utvinnings- og råvareindustrien blir unntatt de nye reglene.

 

Svakhetene ved OECD-forslaget

1.     Det omfordeler svært lite at overskuddet som i dag flyttes til skatteparadis.

OECD har ikke offentliggjort hvor mye av det såkalte restoverskuddet som skal omfordeles etter nye regler, men sier at effekten både på lands skatteinntekter og på selskapenes effektive globale skattesats kommer til å bli beskjeden («modest»). De nye reglene vil derfor trolig bare redusere det omfattende problemet med overskuddsflytting marginalt. Tax Justice Network estimerer at bare 5 % av overskuddet som i dag flyttes til skatteparadis vil bli omfordelt under OECDs foreslåtte regelendringer.

2.     Beskatningsrett på mesteparten av overskuddet skal fremdeles fordeles etter det gamle «armlengdesprinsippet».

Det vil si at multinasjonale selskaper, særlig de som ikke er avhengige av fysisk tilstedeværelse, fremdeles vil ha store muligheter til å flytte overskudd til skatteparadis og redusere sin effektive skattesats betraktelig.

3.     Det nye regelverket blir komplisert, og blir vanskelig for mindre ressurssterke skattemyndigheter i utviklingsland.

Internprisingsregelverket som OECD har utviklet over mange år eller allerede svært ressurskrevende for skatteadministrasjoner å håndheve. For utviklingsland med færre ressurser er dette en enda stor utfordring. De foreslåtte reglene vil ikke forenkle, men ytterliggere komplisere de internasjonale skattereglene (i motsetning til løsninger som enhetlig skattlegging)

4.     Det blir utfordrende å definere «consumer-facing businesses»

For å unngå å få utvidet skatteplikt, vil det være gunstig for multinasjonale selskaper å unngå å bli definert som denne typen selskap, og det vil trolig oppstå ressurskrevende konflikter mellom selskaper og skattemyndigheter over dette.

5.     Det blir utfordrende å trekke grensene mellom «normaloverskudd» og «restoverskudd».

Siden det bare er foreslått å fordele deler av restoverskuddet til et selskap etter nye prinsipp, vil det bli gunstig for et selskap å definere mest mulig av sitt overskudd som normaloverskudd. Vi kan også her vente oss mange ressurskrevende konflikter mellom selskaper og skattemyndigheter over dette.

 

Hva skjer videre i OECD?

1.     134 land må slutte seg til forslaget innen utgangen av januar 2020

Dette er OECDs sekretariatets forlag. Før det kan videreutvikles til konkrete regeler må de 134 landene som sitter i OECDs «Inclusive Framwork» bli enige om å støtte dette forslaget. Det er blir en politisk vanskelig prosess, da det er sterke interessekonflikter mellom land.

2.     Et ferdig utarbeidet forslag skal leveres til G20 innen utgangen av 2020

Først etter dette kan en begynne prosessen med å implementere de nye internasjonale reglene i nasjonale lovverk, som er en prosess som kan ta flere år.

 

Les mer

Du kan lese OECDs forslag her, og se gårsdagens presentasjon av forslaget her.

Tax Justice Networks egen analyse finner at bare 5 % av overskuddet som i dag blir flyttet til skatteparadiser vil bli omfordelt med de OECDs foreslåtte regler (dersom bare 20 % av restoverskuddet blir omfordelt), og at 80 % av disse omfordelte skatteinntektene vil gå til allerede rike land. Dette er derfor ikke en løsning som vil tjene utviklingsland i særlig grad.

ICRICT-kommisjonen, som blant andre har Eva Joly, Thomas Piketty og Josepth Stiglitz som medlemmer, mener OECDs forslag er tafatt, og de ønsker i stedet en minstesats for selskapsskatten på 25 %.