140 år utenfor

Norge sendte sosialdemokratiets topplag når vi overtok ledelsen av OECDs ministerrådsmøte den 28. mai: Jens Stoltenberg, Sigbjørn Johnsen og Espen Barth Eide. Ja sågar Gro Harlem Brundtland, Erik Solheim og H.K.H Kronprins Haakon Magnus var innledere.

Forumet tok dagens økonomiske situasjon på pulsen med massiv oppmerksomhet om global skattetriksing og økende arbeidsledighet. Finanskrisen har forsterket forskjellene. Tilliten mellom stat og borger er på bunnivå. Internasjonale organisasjoner og alle land har feilet, var omkvedet. Men like sterk som selvkritikken, var troen på at OECD kan reise kjerringa og løse problemene.

Det er grunn til å være optimistisk når OECD nå snakker varmt om automatisk informasjonsutveksling mellom land, en løsning de frem til i fjor har forkastet som urealistisk. EU har fulgt opp og skal sette i gang et pilotprosjekt for å få til dette på globalt nivå. En slik helomvending tyder på en villighet til å sette drastiske tiltak til verks i møte med drastiske utfordringer. Til og med erke-skatteparadiset Sveits går med å på å gi fra seg informasjon. Men, og det er et stort men, den sveitsiske bankforeningen sier de ikke under noen omstendigheter kommer til å gi fra seg opplysninger til andre enn nære samarbeidspartnere. Og det eksluderer utviklingsland.

Store selskap i OECD-land betaler bare 5% i skatt, i motsetning til små- og mellomstore bedrifter som ligger på 30%. Men utviklingsland er enda mer mer sårbare for skattetriksing og mister ti ganger mer i ulovlig kapitalflukt enn det som kommer inn i bistand. Kan OECD hjelpe disse?

Det lød hult når informasjonssjef Antony Gooch under forumets avslutningssesjon sa: «Nå kan ingen lenger si at OECD bare er en klubb av rikmannsland», og henviste til at forumet hadde deltagere fra hele verden. Men det forandret ikke det faktum at ministrene som satt i lukket møte vegg i vegg kun representerte medlemsland og enkelte inviterte partnerland.

OECD har fått i oppgave av G20-landene å levere en handlingsplan for å hamle opp med selskapers overskuddsflytting i juni. Prosjektet går under navnet «BEPS» og har vakt betydelig oppmerksomhet internasjonalt. Den bruker uvanlig sterk ordlyd mot selskaper som kan synes «Too big to pay tax».

«We need fresh ideas!» proklamerte generalsekretær Angel Gurría under åpningen. Men OECDs skattesjef Pascal Saint-Amans helte kaldt vann i årene allerede neste dag. På tross av at egne uttalelser om at vi ikke kan løse problemet med å lappe på eksisterende lovverk, var det ikke aktuelt å åpne for nye perspektiver som enhetlig skattelegging. «Vi kan godt diskutere det, men det er ikke løsningen» uttalte han smått nedlatende.

OECD har etablert seg som en global premissgiver på skatt og etablerer standarder som hele verden følger. Men India har sett seg lei av å måtte følge det kompliserte og antikvariske armlengdeprinsippet, som de ikke har vært med å utvikle selv. OECD øker riktignok medlemsmassen gradvis, men det går langsomt. Om dagens tempo for utvidelse følges vil det ta 140 år før alle land i verden er medlemmer og har reell medvirkning.

Det er lite sannsynlig at handlingsplanen som leveres i juni vil inneholde virkemidler som er kraftige nok, og som gavner både fattige og rike land. Skal OECD klare å ordne opp må de jobbe for å bli et organ som representerer alle verdens land, og ha en klar arbeidsdeling og samarbeid med organisasjoner som FN.

Dermed var det H.K.H Kronprins Haakon som var nærmest sannheten i sin åpningstale under forumet: «…there might be some truth to the notion that OECD is only for the rich and affluent countries...». Til lett humring fra salen.

Les mer

• Fra frivillig skatt til rettferdig skatt. Sivilsamfunn med krav om nytekning mot skattetriksing.
• Erklæringer fra OECDs minsterrådsmøte i Paris 29-30. mai
• – Også de største selskapene må betale skatt (Nrk.no sin dekning av forumet)
• Skattehull tapper Norge for milliarder. Statsminister Jens Stoltenberg lover store omlegginger i selskapsskatten.
• India går i strupen på OECD

Av daglig leder Sigrid Klæboe Jacobsen