Datasentre kan gi kappløp mot bunnen
Nordiske erfaringer bør advare den norske regjeringens storsatsing
I august la regjeringen frem en ny strategi som skal gjøre Norge til et attraktivt land for utenlandske investeringer i datasentre. Det er stor etterspørsel etter skytjenester, spesielt etter hjemmekontorets fremmarsj. Erfaringer fra utlandet bør imidlertid fordre varsomhet - regjeringen kan risikere å dra Norge inn i en konkurranse der land underbyr hverandre på skatt og strømpriser.
Store vyer
En analyse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet anslår at datasentersatsingen kan sørge for 25 000 arbeidsplasser i 2030. I dag arbeider det rundt 2300 i norske datasentre.
Borgermesteren i Viborg i Danmark kunne i 2015 love 10 000 nye arbeidsplasser grunnet Apples nye datasenter i kommunen. Det er uvisst hvor mange ansatte som jobber i datasenteret i dag, men det er kun 25 parkeringsplasser utenfor.
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland påpeker imidlertid at det ikke er selve datasentrene som står for hovedbolken av arbeidsplasser, men næringslivet som vokser rundt det.
- Selve datasentrene, det er ikke der de tusenvis av arbeidsplassene vil komme. Det er knyttet til leverandørindustrien, de som skal levere, elektrikere og transportører. Det er lokale arbeidsplasser i privat sektor, sier Helleland til E24.
Erfaringen fra Danmark kan likevel gi en pekepinn om hva vi kan forvente. De 10 000 arbeidsplassene kan man se langt etter - seks år senere er det uklart om satsingen i det hele tatt vil oppnå en tiendedel av målet.
Special price, just for you
Norge er et attraktivt land for datasentre, fortsetter Helleland. Vi har et stabilt politisk regime og grønn energi til en rimelig pris.
Kanskje enda mer attraktivt er imidlertid regjeringens vilje til å tilrettelegge for industrien. Erfaringer fra andre land viser at myndigheter er villige til å strekke seg langt for å tiltrekke investeringer, og at selskapene vet å utnytte dette.
Danmarks grønne løsninger var motivasjonen for å etablere datasenteret i Viborg, skal vi tro Apple og danske myndigheter. Den danske avisa DR kunne imidlertid avsløre at gunstige skatteordninger og lavere strømavgift var avgjørende for selskapets satsing - og dette var danske myndigheter fullstendig klare over.
Det danske utenriksdepartementet varslet Apple om en pågående politisk prosess for å redusere skatteavgiftene for storforbrukere av strøm. De hjalp til og med Apple med utregning av hvor mye selskapet ville spare med den nye ordningen - estimerte fem millioner dollar.
Nordisk fenomen
Datasentre er energiintensive og krever mye kjøling. Internasjonale aktører ser derfor de nordiske landenes klima som fordelaktig. Samtlige nordiske land ønsker utenlandske investeringer i datasentre, som gir selskapene betydelig rom for å spille landene opp mot hverandre.
Billig strøm drev en rekke investeringer fra Sverige til Finland i 2015, men de største internasjonale aktørene har siden fått en skarpere klimaprofil. Amazon, Facebook, Microsoft og Apple har alle landet avtaler i Norge, Sverige eller Danmark, som kan friste med billig fornybar energi.
De skandinaviske landene konkurrerer seg imellom ved å tilby lavere skatter og avgifter. Faren med denne tilretteleggingen er at det kan bli et kappløp mot bunnen, hvor landene som ‘vinner’ flest investeringer, sørger for at ingen får hentet inn betydelige skatteinntekter.
Skatteparadis og samfunnseffekter
I Time kommune i Rogaland ble det i skjul tilrettelagt for at Green Mountain kunne bygge et svært datasenter. Selskapet er inntil nylig eid fra skatteparadiset Jersey.
Både Google og Microsoft - to gjengangere i avsløringer om mikroskopisk skattebetaling - etablerer nå datasentre i Norge. Google har også sikret seg tilgang til norsk strøm, ved å kjøpe all kraftproduksjon i et av Norges største vindkraftverk i 12 år. I rapporten "Vindkraftens skyggesider" vurderte vi at dette vindkraftverket har særlig risiko for overskuddsflytting. Eierne er ukjente investorer registrert på Caymanøyene.
Googles datasenter bygges i Skien, og vil bruke fem ganger så mye strøm som hele kommunen. Industrien i Skien tviler på om de vil kunne gjennomføre planlagte investeringer for å kutte utslipp når datasenteret tar all kapasiteten til strømnettet. Senteret skal kjøles ved bruk av Norsjø, som kan ha en negativ effekt for innsjøens artsmangfold og drikkevannsmuligheter. Norsjø forsyner 53 000 med drikkevann.
Datasenterindustrien ønskes velkommen som en av industriene vi skal leve av etter olja. Hvis vi gir teknologigigantene fritt spillerom blir det nok heller datasenterindustrien som lever av oss.
Foto: Brett Sayles via Pexels