Etterlengtet gjennombrudd fra Oljefondet på skatteansvarlighet
Den 7. april lanserte NBIM et eget forventningsdokument på skatt. Forventningsdokumenter er en del av NBIMs ansvarlige eierskapsutøvelse opp mot selskapene de er investert i. Veien fram til å få dette på plass har vært lang. Organisasjoner som Tax Justice Network – Norge, Kirkens Nødhjelp og en rekke andre har i mange år arbeidet for at Oljefondet skal rette eksplisitte forventninger til skatteansvarlighet i selskaper de investerer i Oljefondet har lenge hatt tilsvarende forventningsdokumenter på områder som barns rettigheter, klima og vann.
God informasjon er en av de viktigste ingrediensene i et velfungerende marked. Likevel har enkle og gode åpenhetstiltak som land-for-land-rapportering, møtt motstand fra aktører som hevder at dette vil være kostbart og til hinder for næringslivet. Derfor er det en liten revolusjon når en av verdens største institusjonelle investorer nå gir et tydelig signal om at investorer ønsker større åpenhet fra selskaper, uttalte vi til Aftenposten den 10. april.
Her er vår vurdering av flere andre sentrale elementer fra dokumentet:
- Det er svært bra og viktig at NBIM presiserer at komplekse og lite transparente eierskaps-strukturer kan hindre investorers mulighet til å utføre helt grunnleggende finansielle analyser av selskaper. I dag er kapitalen i finansmarkedene i stadig større grad vanlige folks pensjons- og sparepenger forvaltet av store investorer. Både kollapsen i Enron og finanskrisen var eksempler på at store finansielle risiki var begravet i komplekse selskapsstrukturer. At investorer tar tak i dette er avgjørende for å hindre at vanlige sparere blir rammet av lignende kollapser i fremtiden.
- Forventningsdokumentet er tydelig på et selskaps skattestrategi er et styreansvar. Dette vil gjøre det vanskeligere for både styrer og toppledelse i selskapene å komme unna med å si at de ikke har vært klar over selskapets bruk av aggressive skatteplanleggingsteknikker.
- Dokumentet sier også at selskapets eksterne rådgivere skal opplyses om selskapets skattepolicy. Dette er steg i riktig retning for også å ansvarliggjøre «tilretteleggerbransjen» som i praksis er de som koker i hop kompliserte skattepakker i lovens yttergrenser.
Vi vet at Oljefondet blir sett til av mange ansvarlige investormiljøer verden over og spår at det nye forventningsdokumentet vil gi en stor smitteeffekt. Politikere har vært nølende til å innføre åpenhet. De nye forventningene bør dermed også gi et tydelig signal til myndighetene om å få opp farten på arbeidet.
Dette må også få konsekvenser for hvordan Oljefondets egen selskapsstruktur.
Eiendomsinvesteringer i Oljefondet skjer i dag gjennom datterselskaper i Delaware og Luxembourg. Delaware har et svært businessvennlig lovverk, hvor selskaper møter nesten ingen krav, byråkrati eller skatter. For eksempel tar det under en time å få opprettet et selskap her, og man trenger ingen identifikasjon. Satt på spissen er Delaware mer en delstat for selskaper enn for folk. Det er over 1,1 millioner selskaper der, og omtrent 935,000 mennesker. Luxembourg er et av Europas største finanssentra, og har blant annet med rettsprosessene mot LuxLeaks-varslerne vist at de er villig til å gå langt for å beskytte landets sekretesse og selskapers interesser.
Vi er enige med Norsk Folkehjelp generalsekretær Henriette Killi Westhrin som sier:
- Det gir en negativ signaleffekt, og NBIM bør derfor avvikle disse datterselskapene
I forbindelse med høringen om Finansdepartementets melding til Stortinget om forvaltningen av Statens Pensjonsfond i 2015 uttalte vi: Oljefondet ut av Luxembourg og Delaware. Den 2. mai er det klart for årets Stortingshøring om oljefondsmeldingen, der vi kommer til å gjenta dette kravet til stortingspolitikerne.
Relevante medieklipp:
Norway’s Wealth Fund Calls for End to Tax Avoidance Plans (Bloomberg)
Aftenpostens dekning av saken «Oljefondet slanker skatten» og leder «Oljefondet tar oppgjør mot farlig skatteflukt». 10. april 2017 (ikke på nett)