Fortsatt skjulte eiere i åpenhetsregistre

Suksessen i Slovakia står i grell kontrast til nabolandet Tsjekkia.

I 2015 var Slovakia blant de første landene til å offentliggjøre et register over reelle rettighetshavere (også kalt reelt eierskapsregister). En reell eier er en fysisk person som i siste instans eier eller kontrollerer et selskap. Det slovakiske registeret omfatter alle selskaper som mottar offentlige midler. I fjor publiserte OpenOwnership sin impact story om Slovakias vei mot innføring av offentlig eierskapsregister, og konsekvensene det fikk - ikke bare i Slovakia, men også i nabolandet Tsjekkia.

Problemet
I Slovakia er det vanlig at store infrastrukturelle prosjekter legges ut på anbud. Det har også vært vanlig at byggefirmaene som vinner anbudsrundene tilbyr å gjennomføre prosjekter for en betydelig mindre sum enn det de er antatt å koste. Flere av anbudsvinnerne har gått konkurs, mens byggeprosjekter står uferdige og underleverandører forblir ubetalte.

Da Slovakias største byggefirma, Váhostav-SK, gikk konkurs i 2015,

satte det en rekke store motorveiprosjekter og hundrevis av underleverandører i fare. Den slovakiske regjeringen foreslo å betale 75 prosent av gjelden på 100 millioner euro for å redde underleverandørene.

Transparency International Slovakia begynte å grave i eierskapsstrukturen til Váhostav-SK og fulgte sporene som ledet til skallselskap i New Zealand og Kypros samt privatpersoner i Costa Rica. Den slovakiske opposisjonen mistenkte at pengene fra anbudene var sluset ut av Slovakia og at de reelle eierne kunne knyttes til regjeringen. Spesielt ble det spekulert i om Juraj Široký, en viktig sponsor av regjeringspartiet, sto bak skallselskapene og dermed tjente på anbudet og regjeringens redningsaksjon.

Slovakias reelle eierskapsregister
Váhostav-SK-saken var startskuddet for prosessen med å etablere et register over reelle eiere i selskap som mottar offentlige midler. Registeret sto klart i november 2015, og avslørte Široký som en reell eier bak en kompleks selskapsstruktur. Váhostav-SK fikk bot for å lyve om eierskapet, og det ser lysere ut for fremtidige byggeprosjekter.

OpenOwnership trekker frem Slovakias tilnærming til reelt eierskapsregister som spesielt god. Registeret bruker EUs hvitvaskingsdirektivs definisjon av reelle eiere, det vil si “den eller de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer kunden til den rapporteringspliktige, eller som en transaksjon gjennomføres på vegne av”. Det slovakiske registeret legger også til at personer regnes som reelle eiere hvis det er grunn til å tro at de utøver innflytelse over sentrale personer i selskapsstrukturen.

Tsjekkia som kontrast
Viktigheten av denne utvidede definisjonen av reelt eierskap er godt illustrert i sammenligning med det tsjekkiske reelle eierskapsregisteret. I 2018 undersøkte Transparency International det slovakiske registeret og fant at Andrej Babiš var registrert som en reell eier av Agrofert Slovakia. Morselskapet Agrofert er et tsjekkisk selskap hvis mer enn 250 datterselskaper inkluderer to store tsjekkiske aviser, flere andre mediegrupper og en rekke selskap som mottar økonomisk støtte fra EU. Babiš var direkte eier av Agrofert frem til 2017, da han ble statsminister i Tsjekkia og måtte si fra seg eierskapet i tråd med tsjekkisk antikorrupsjonslovgivning. Ifølge EU-lovgivning er det heller ikke lov at politikere eier selskaper som mottar EU-støtte.

Eierskapet til Agrofert ble i 2017 overført til to truster, AB Private Trust I og II. Disse trustene var igjen eid av fire personer, Babiš’ kone, hans advokat og to andre han hadde fullmakt til å sparke. Da Agrofert varslet aksjonærene om at eierskapet ble overført til trustene, ble det presisert at Babiš vil ta over eierskapet igjen når han ikke innehar offentlig embete lenger.

Tsjekkia har et reelt eierskapsregister, men det er ikke offentlig tilgjengelig, og her brukes kun EUs definisjon av reelle eiere. Restruktureringen av eierskapet til Agrofert i 2017 gjorde derfor at Babiš ikke lenger regnes som reell eier, selv om han ville gjort det etter den slovakiske definisjonen.

Problemene ved EUs definisjon er påfallende. Med slovakiske briller innehar Babiš både rolle som statsminister og som reell eier av Agrofert, som er problematisk ifølge både tsjekkisk antikorrupsjonslovgivning og EUs forbud mot EU-støtte til politiker-eide selskaper. I tillegg er det grunn til å tro at Babiš sin rolle som statsminister kan komme i konflikt med hans interesser for Agroferts fremtid, siden det er lagt opp til at han tar tilbake kontroll over selskapet når han er ferdig som statsminister.

Veien videre
Babiš' potensielle rollekonflikt har fått stor oppmerksomhet. Flere stemmer i Tsjekkia mener at han må gå av, og i en lekket rapport fra Europaparlamentet i fjor ble det konkludert med at det finnes systemiske korrupsjonsproblemer i landet. Selv benekter Babiš anklagene, og viser til at han lanserte sin politiske karriere i 2011 med antikorrupsjon som fanesak.

Det gjenstår å se om saken vil ha noen konsekvenser for statsministeren. Det er imidlertid klart at EUs nåværende definisjon av reelt eierskap åpner for smutthull. Slovakias utvidede definisjon er et viktig skritt i retning av større åpenhet i eierskap.

Foto: Pexels illustrasjonsbilde/Александр Македонский