OECD lovte å reise kjerringa mot den galopperende skatteunndragelsen fra store selskap. Men forventningene ble ikke innfridd når den varslede handlingsplanen kom i sommer. Når G20-landene ba OECD utarbeide denne handlingsplanen, var det for å komme i retning av et mer rettferdig skattesystem. Men OECD ønsker ikke å ta tak i hovedproblemet: at dagens internasjonale skatteregler er hundre år gamle og laget for en helt annen økonomisk virkelighet.
I dag blir et selskap betraktet som en enkeltstående enhet og skattet deretter. Men dette gir lite mening hvis selskapet er del av et konsern som har virksomhet i 150 land eller mer. Løsningen ligger i å ta utgangspunkt i konsernets samlede fortjeneste, ikke de enkelte lands fortjeneste adskilt som i dag. Dette overskuddet fordeles så til de enkelte land etter hvor stor reell verdiskaping som faktisk skjer der.
Slik unitary taxation, eller «enhetlig skattelegging», vil sette en strek over komplekse selskapsstrukturer, postboksselskap og kompliserte internhandler – alle kjente metoder for å flytte overskudd ditt skatten er lav eller ikke-eksisterende.
OECD mener det er «konsensus mellom stater» om at enhetlig skattelegging ikke har noe for seg. Men dette er direkte feil. IMF uttalte i juni at “slike metoder – inkludert deres innvirkning på utviklingsland – fortjener en grundigere og realistisk vurdering”.På tross av dette OECD velger å tviholde på et utdatert og komplekst system av regler som styrer prising av internhandler, det såkalte armlengdeprinsippet.
OECD lover en egen analyse av internettbaserte selskaper om et år. Et eksempel er Google som har unngått store skattesummer ved å selge annonser via selskaper i Irland. Men den digitale økonomien er en integrert del av all virksomhet i dag, ikke bare hos Google, Amazon og Apple. Deres ekstreme skattetriksing gir oss bare et tydeligere bilde på at dagens system for skattelegging ikke fungerer. OECD sin analyse vil derfor neppe gi noen gode svar.
Men handlingsplanen har enkelte lyspunkter. Den åpner litt opp for at det kan bli behov for metoder som går ut over armlengdeprinsippet. Den åpner også for å lage en mal for globale konsoliderte regnskap. Et slikt regnskap vil vise hvor mye et selskap tjener og skatter globalt, og er en forutsetning for å bruke en enhetlig skatteleggingsmetode. Men da må tallene også brytes ned land-for-land.
I handlingsplanen gis ikke mindre utviklingsland reell mulighet for å delta. Dette utgjør en stor risiko: når land holdes utenfor kan dette føre til at de utvikler konkurrerende internasjonale standarder. Store utviklingsøknomier som Brasil og India gis riktignok en god mulighet til medvirkning. Men mindre land må komme med innspill fra sidelinjen gjennom ulike utvalg. Resultatet blir at interessene til store utviklingsland blir synonymt med interessene for alle. OECD og G20 må inkludere representanter fra et bredt spekter av utviklingsland til å delta på like fot.
Når G20 møtes i St. Petersburg i september bør de se at OECD ikke har besvart oppgaven. G20 må forplikte seg til å gå i retning av et mer rettferdig skattesystem.
Les mer
OECD sin handlingsplan Action Plan on Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)
Lær mer om enhetlig skattelegging her
15 tiltak mot skatteunndragelse - Banebrytende handlingsplan fra OECD. (Digi.no)
Av daglig leder Sigrid Klæboe Jacobsen