Norge dårligst i EØS på åpenhet i eierskap

Fredag 8. desember sendte regjeringen et forslag om å endre innsyn i det kommende registeret for reelle rettighetshavere på høring. Frist for å sende inn innspill er 19. januar.

Stortingsvedtaket om å få på plass et register over reelle rettighetshavere er fra juni 2015, og er dermed blant de eldste som ennå ikke er utkvittert av regjeringen. Lanseringen av registeret har blitt utsatt mange ganger, og den nyeste utsettelsen skjedde på grunn av en dom i EU-domstolen den 22. november 2022. Det er av hensyn til denne dommen at regjeringen nå sender ut et forslag om å endre innsynsmuligheten som står i loven.

Forslaget dreier seg spesifikt om § 11 i Lov om register over reelle rettighetshavere, hvor de foreslår å fjerne allmenningens innsynsmulighet i registeret. Dette er i tråd med EU-dommen fra i fjor. EU-domstolen var imidlertid opptatt av å understreke at de med legitim interesse – presse, forskere og enkelte sivilsamfunnsorganisasjoner – fortsatt måtte få innsyn. Istedenfor å bytte ut leddet om allmenningens innsyn med et punkt om innsyn for de med legitim interesse, foreslår imidlertid regjeringen en tekst som gir Finansdepartementet hjemmel til å lage en forskrift om hvem som kan få innsyn. I mellomtiden vil regjeringen få på plass et basisregister hvor kun offentlige myndigheter og rettighetshaverne selv har innsyn. Forskriftsarbeidet vil bli prioritert, skriver de i høringsnotatet.

Det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke har kommet lenger enn denne minimumsversjonen av registeret, når det er over et år siden EU-dommen kom. Og i tillegg er jo stortingsvedtaket fra 2015. Det er uforståelig at det skal ta så mye tid å gjøre så lite.

Et kart laget av Transparency International viser status på ulike EU-lands registre, ett år etter dommen i EU-domstolen. Kartet illustrerer hvor langt bak Norge ligger, da Norge ville vært det eneste røde landet på kartet. Over halvparten av EU-land har fortsatt et åpent register. Land som Latvia, Frankrike og tidligere EU-medlem Storbritannia har gjort et poeng ut av å holde registrene sine åpne tross dommen, da åpenhet om eierskap tjener bredere samfunnshensyn enn kun antihvitvasking.

De fleste andre landene har nå registre som kun gir innsyn til de med legitim interesse. Et fåtall EU-land har lukket registrene sine for innsyn, også for de med legitim interesse, på tross av EU-dommen. Som det fremgår av kartet, gjelder det Nederland, Kypros og Malta – velkjente skatteparadis. Dette er altså de EU-landene som nå har like lite åpenhet om reelle eiere som Norge. Blant disse landene skiller Norge seg likevel ut. For vi har ikke stengt registeret vårt – vi har aldri hatt et register å stenge.

Norge er nå det eneste landet i EU/EØS-området som ikke har på plass et register som sikrer informasjon om bakenforliggende eiere av selskaper. Dette gjør Norge til et svakt ledd i hele det europeiske arbeidet mot hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsomgåelse.

Foto: Transparency International sitt kart viser status på ulike EU-lands registre for reelle rettighetshavere, ett år etter dommen i EU-domstolen. Norge glimrer med sitt fravær, men ville vært det eneste røde.