OECDs skatteavtale utsatt til 2024

I flere år har OECD forsøkt å komme i mål med å tette hullene i skattleggingen av multinasjonale selskap. Implementeringen av den såkalte BEPS 2.0-avtalen (Base erosion and profit shifting) er imidlertid utsatt – fra 2023 til 2024 – og eksperter tror det vil ta enda lengre tid.

Hva er BEPS 2.0?

Avtalen består av to deler – pilar en og pilar to. Pilar en innebærer nye regler for hvilke land som har beskatningsrett på multinasjonale selskaper. Land der selskapene har store salgsinntekter får mer rettigheter sammenlignet med land som står for selskapenes produksjon og ansatte. Pilar to setter en global minimumsskatt på 15 prosent. Hvis et selskap har virksomhet i en jurisdiksjon som ikke har implementert denne minimumsskatten, har selskapets hjemland rett til å kreve skatt på overskuddet tjent i denne jurisdiksjonen. Hensikten er å å stoppe jurisdiksjoner fra å konkurrere med hverandre om lavest mulig skattesats for å tiltrekke seg selskap.

Innføringen av pilar en krever store endringer i landenes skattelover. OECDs generalsekretær Mathias Cormann sier til Financial Times at målet om implementering i 2023 alltid har vært optimistisk, og at det derfor ikke er så overraskende at det nå forskyves til 2024. Dan Neidle fra organisasjonen Tax Policy Associates mener imidlertid pilar en står i fare for å aldri bli implementert.

Tregheter i USA og EU

Cormann er mer optimistisk når det gjelder implementeringen av pilar to, da denne er mindre krevende å innføre hos medlemslandene. Her er det imidlertid spesielt tre land som byr på utfordringer: Polen, Ungarn og USA. Polen har forholdt seg nølende til minimumsskatten, og begrunnet dette med frykt for å miste skattepenger til land som ikke innfører den. En mer sannsynlig forklaring er imidlertid at Polen har brukt motstand til avtalen som forhandlingskort i konflikten med EU omkring “NextGenerationEU”. Dette er EUs gjenreisningsplan etter pandemien, men unionen har holdt tilbake støtte til Polen grunnet bekymringer rundt domstolenes uavhengighet i landet. 1. juni annonserte EU-kommisjonen imidlertid at Polen vil få midlene, og 15. juni signaliserte Polen at de nå støtter innføringen av pilar to.

16. juni – dagen etter Polen snudde, og dagen før EU-landene skulle stemme over minimumsskatten – snudde brått Ungarn i spørsmålet. Uten enstemmighet fikk derfor ikke det fransk-ledede EU-rådet gjennom minimumsskatten i denne omgang. Frankrikes finansminister understreker imidlertid at de ikke gir opp å få gjennom forslaget før Frankrikes lederperiode er over i juni, men dette er lite realistisk på så kort tid.

I USA har pilar to inngått i finansieringsdelen av Biden-administrasjonens Build Back Better-plan, som har stått fast i Senatet siden i fjor på grunn av intern uenighet hos demokratene. Etter utallige forsøk på kompromisser med West Virginia-senator Joe Manchin (D), sa han i desember 2021 at han ikke kunne slutte seg til pakken. Republikanerne er skeptisk til pilar to av samme grunn som Polen, altså at de frykter å miste skattepenger til land som ikke innfører minimumsskatten. Uten republikansk støtte må Biden ha med seg alle demokratene i Senatet for å få flertall, men får altså ikke det uten Manchin. Det er foreløpig ingen signaler om at pilar to vil introduseres som et eget lovforslag, utenfor Build Back Better. Dermed ser det mørkt ut for amerikansk støtte til pilar to.

Svakheter

Hvis OECD-avtalen skulle komme i mål, vil effekten av den være begrenset på grunn av en rekke svakheter: En ugjennomsiktig forhandlingsprosess, lite innflytelse fra utviklingsland samt høye krav til land som ønsker å delta i forhandlinger har resultert i en avtale som omfatter få selskap, gir rike land størst inntjening, samtidig som selv de rike landenes skatteinntekter kun øker marginalt.

Disse svakhetene har medført et stadig økende press for at internasjonale skatteregler bør forhandles i FN. Tax Justice Norge er blant 30 norske organisasjoner som signerte oppropet om en skattekonvensjon i FN i fjor. Dette kom delvis med i regjeringsplattformen fra 2021 ("Hurdalsplattformen"), hvor Støre-regjeringen tar til orde for en konvensjon for økonomisk åpenhet, dog uten å nevne FN.

Utover å arbeide for å flytte fremtidige forhandlinger til FN, bør Norge innføre unilaterale (nasjonale) tiltak for å ruste seg mot manglene i OECD-avtalen. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil gjennomføre nasjonale tiltak ved utilstrekkelig fremgang i det internasjonale arbeidet. Vi forventer at denne lovnaden holdes.

Også Skatteutvalget, som etter planen overrekker sine anbefalinger i november, kan spille en viktig rolle. Norge bør blant annet utvide og offentliggjøre land-for-land-rapportering for å sikre åpenhet i store selskaps skattebetalinger og begrense fritaksmetoden for aksjonærer som er aksjeselskaper.

Foto: Polens president Andrzej Duda sammen med Ungarns ledere. Fra venstre: parlamentspresident i Ungarn László Kövér, Duda, Ungarns president Áder János og Ungarns statsminister Viktor Orbán. Elekes Andor via Wikimedia Commons.