Selvmål fra USA i FN

Første uka i februar samlet FNs medlemsland seg i New York for å starte forhandlingene om en skattekonvensjon i FN. Forhandlingene er en gyllen mulighet til å revolusjonere det internasjonale skattesystemet, og få slutt på enorme tap av skatteinntekter hvert år.

Lær mer om skattekonvensjon i denne briefen.

Trump-exit

Uka begynte positivt, og en rekke land tok til talerstolen for å bekrefte sin dedikasjon til prosessen. Hovedtema for denne runden var organisatoriske spørsmål, for å legge føringer for hvordan de neste tre årene med forhandlinger skal se ut. Men et land valgte å bruke første mulighet til å trekke seg: USA.

Exiten kom ikke som et sjokk for de som har fulgt amerikansk utenrikspolitikk de første ukene etter Trump inntok Det hvite hus. Allerede første dagen under den nye administrasjonen ble det utsendt beskjed om at USA trekker seg ut av OECDs topilaravtale, den mest ambisiøse avtalen om skattesamarbeid til dags dato. Deretter fulgte brudd med WHO, Parisavtalen og FNs menneskerettighetsråd, og i februar var altså turen kommet til skattesamarbeid i FN.

Kampen om beslutningsmakten

Til tross for USAs dramatiske exit, sikret resten av verdenssamfunnet at ukas forhandlinger gikk etter planen. Et av de mest betente temaene var mekanismen for beslutningstaking i den nye skattekonvensjonen. I forhandlingene om mandatet for skattekonvensjonen som fant sted i 2024, var kravet om beslutningstaking ved konsensus – enstemmighet – et av temaene der landene ikke fant enighet. Dette ble utsatt til februar 2025.

Spesielt land med sterk tilknytning til OECD, med USA i spissen, har krevd konsensus som formell regel for beslutninger rundt konvensjonen. Konsensus betyr at alle land må være enige for at forslag skal bli vedtatt. Det store flertallet av land har derimot vært bekymret for en slik regel, som både går imot normen for forhandlinger i FN og som i praksis gir et fåtall stater vetorett.

USAs exit var nok et bevis på risikoen ved konsensus som en absolutt regel – det ville gitt ethvert enkeltland med særinteresser fullmakt til å stoppe hele prosessen, og dermed betydd total handlingslammelse for hele verdenssamfunnet.

Et kompromiss vokser frem

Resten av forhandlingene var en oppvisning i landenes villighet til å komme frem til kompromiss for at prosessen skal kunne bevege seg videre.

Et viktig tema for uka var valget av tema for et juridisk bindene instrument – en protokoll – som skal forhandles frem i parallell med konvensjonen. Her fant landene enighet om å fokusere på forebygging og løsninger av skattetvister. Dette var det mest spiselige valget for land i EU og OECD, og balanserte ut valget av den første protokollen, prioritert av Afrikagruppen og G77.

I diskusjonen om beslutningstaking vokste det også frem et kompromiss mellom ønsket om konsensus og behovet for å kunne ta valg ved avstemning dersom full enighet er umulig. Diskusjonen kom virkelig i gang etter at Norge og Mexico fremmet et forslag om beslutningstaking ved to-tredjedels flertall. Dette engasjerte en rekke andre land i handlingsorienterte samtaler, og styrket Norges legitimitet som en konstruktiv brobygger i prosessen. Dette er noe Tax Justice Norge og andre sivilsamfunnsorganisasjoner har arbeidet for lenge, og vi er glade for å se at Norge tar en viktig ledende rolle i FN-prosessen.

Det endte med enighet rundt et forslag fra Afrikagruppen, som etablerer at land skal gjøre sitt ytterste for å oppnå konsensus. Dersom det viser seg umulig, kan beslutninger om selve konvensjonen tas med enkelt flertall. For protokollene krever forslaget at beslutninger tas med to-tredjedels flertall.

En gyllen mulighet for et rettferdig globalt skattesystem

Til tross for USAs forsøk på å torpedere prosessen, har det internasjonale skattesamarbeidet nå fått ny styrke. For alle land representerer dette en historisk sjanse til å skape et mer inkluderende og rettferdig skattesystem – et system der multinasjonale selskaper ikke lenger kan gjemme seg bak smutthull for å unngå å betale sin rettmessige andel skatt.

Når verdens land nå går videre uten USAs deltakelse, åpnes et viktig handlingsrom: De kan forme en skattekonvensjon som faktisk tjener folk flest – ikke bare de rikeste enkeltpersonene og de største multinasjonale selskapene.

I neste runde av forhandlingene i mai, skal landene dykke dypere inn i hvilke temaer konvensjonen skal regulere, og hvordan den skal fungere. Spørsmål rundt implementering, håndheving og tekniske detaljer gjenstår – men for første gang på lang tid ser det ut til at verden kan ta et reelt skritt mot et mer effektivt, inkluderende og rettferdig internasjonalt skattesamarbeid.

Foto: Nils Huenerfuerst / Unsplash