Regjeringen har nå kommet med sitt forslag til endring av statsbudsjettet, den såkalte tilleggsproposisjonen. Siden Regjeringen ikke har flertall på Stortinget skal denne nå forhandles om, i første omgang med SV, før endelig budsjett vedtas.

Vi har gått gjennom forslagene til budsjettendringer, sett opp mot regjeringens egne ambisjoner på området skatt og åpenhet beskrevet i Hurdalserklæringen.

Den største positive overraskelsen fant vi på åpenhet i eierskap: Tax Justice Network - Norge har tidligere varslet Stortinget og Klassekampen om at vi fryktet at arbeidet med et offentlig aksjonærregister ble forsøkt tilsidesatt av Nærings- og fiskeridepartementet. I sitt forslag til budsjett legger Regjeringen inn 3,5 millioner til å videreføre utredninger til dette registeret. Det er derfor grunn til å tolke det slik at departementet har snudd og fremdriften til registeret er “reddet".

Her er hvordan Regjeringens budsjettforslag treffer noen av de andre ambisjonene fra Hurdalsplattformen:

- Regjeringen vil styrke bærekraftige skattesystemer og drive institusjonsbygging i utviklingsland gjennom «Skatt for utvikling»-programmet under bistandsbudsjettet.
Forslag til budsjett medfører ingen økt bevilgning, men opprettholder nivået foreslått av Solberg-regjeringen.

- Regjeringspartiene vil innføre et fullverdig register over egentlige eiere i selskap og juridiske enheter i Norge, som inkluderer børsnoterte selskap.
Ingen økt bevilgning

- Hurdalsplattformen varslet at "Regjeringen vil bekjempe skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet, samt motvirke skatteomgåelse, blant annet gjennom å styrke Skatteetaten, Økokrim og Arbeidstilsynet og lage en plan for utfasing av skatteamnestiordningen for å stimulere til raskere hjemflagging av store formuer."
Regjeringen foreslår å øke driftsmidlene til Skatteetaten med 125 millioner kroner, men ingen økte bevilgninger til Økokrim. Arbeidstilsynet styrkes med 20 millioner.

- Regjeringen ønsker å "skjerpe kravene til åpenhet om eierskap og skatt i offentlige anskaffelser og utrede om offentlige innkjøpere bør sette offentlig land-for-land-rapportering som vilkår i større anbuds- og anskaffelsesprosesser."
Ingen av kravene ovenfor er nevnt i forslag til budsjett

- Regjeringen ønsker å utrede hvordan digitale tjenester kan skattlegges i landet der tjenesten leveres, og ikke i opphavslandet til selskapet som leverer tjenesten.
Næringsdepartementet setter i budsjettet av 5 millioner til et sammensatt ekspertutvalg, som skal utrede betydningen av digitalisering for norsk næringsstruktur, men nevner ikke noe eksplisitt på skatt.

Kontakt:
Peter Ringstad, politisk leder, Tax Justice Network - Norge.
48262611 / peter@taxjustice.no

Bilde: Celine Lyse Augdal/Finansdepartementet (Flickr)