Slik vil Regjeringen endre statsbudsjettet

Regjeringen har nå kommet med sitt forslag til endring av statsbudsjettet, den såkalte tilleggsproposisjonen. Siden Regjeringen ikke har flertall på Stortinget skal denne nå forhandles om, i første omgang med SV, før endelig budsjett vedtas.

Vi har gått gjennom forslagene til budsjettendringer, sett opp mot regjeringens egne ambisjoner på området skatt og åpenhet beskrevet i Hurdalserklæringen.

Den største positive overraskelsen fant vi på åpenhet i eierskap: Tax Justice Network - Norge har tidligere varslet Stortinget og Klassekampen om at vi fryktet at arbeidet med et offentlig aksjonærregister ble forsøkt tilsidesatt av Nærings- og fiskeridepartementet. I sitt forslag til budsjett legger Regjeringen inn 3,5 millioner til å videreføre utredninger til dette registeret. Det er derfor grunn til å tolke det slik at departementet har snudd og fremdriften til registeret er “reddet".

Her er hvordan Regjeringens budsjettforslag treffer noen av de andre ambisjonene fra Hurdalsplattformen:

- Regjeringen vil styrke bærekraftige skattesystemer og drive institusjonsbygging i utviklingsland gjennom «Skatt for utvikling»-programmet under bistandsbudsjettet.
Forslag til budsjett medfører ingen økt bevilgning, men opprettholder nivået foreslått av Solberg-regjeringen.

- Regjeringspartiene vil innføre et fullverdig register over egentlige eiere i selskap og juridiske enheter i Norge, som inkluderer børsnoterte selskap.
Ingen økt bevilgning

- Hurdalsplattformen varslet at "Regjeringen vil bekjempe skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet, samt motvirke skatteomgåelse, blant annet gjennom å styrke Skatteetaten, Økokrim og Arbeidstilsynet og lage en plan for utfasing av skatteamnestiordningen for å stimulere til raskere hjemflagging av store formuer."
Regjeringen foreslår å øke driftsmidlene til Skatteetaten med 125 millioner kroner, men ingen økte bevilgninger til Økokrim. Arbeidstilsynet styrkes med 20 millioner.

- Regjeringen ønsker å "skjerpe kravene til åpenhet om eierskap og skatt i offentlige anskaffelser og utrede om offentlige innkjøpere bør sette offentlig land-for-land-rapportering som vilkår i større anbuds- og anskaffelsesprosesser."
Ingen av kravene ovenfor er nevnt i forslag til budsjett

- Regjeringen ønsker å utrede hvordan digitale tjenester kan skattlegges i landet der tjenesten leveres, og ikke i opphavslandet til selskapet som leverer tjenesten.
Næringsdepartementet setter i budsjettet av 5 millioner til et sammensatt ekspertutvalg, som skal utrede betydningen av digitalisering for norsk næringsstruktur, men nevner ikke noe eksplisitt på skatt.

Kontakt:
Peter Ringstad, politisk leder, Tax Justice Network - Norge.
48262611 / peter@taxjustice.no

Bilde: Celine Lyse Augdal/Finansdepartementet (Flickr)