Stortingsflertall for å redde land-for-land-rapportering
Ap, Sp og SV mener EU-direktiv ikke oppfyller stortingsvedtak
Vi har tidligere skrevet om EU-prosessen med å innføre et direktiv for offentlig land-for-land-rapportering (LLR). LLR er en regnskapsstandard som gjør det mulig å se om selskaper flytter overskudd og minimerer skatteregningen sin på tvers av landegrenser. EU-prosessen så lovende ut i starten av 2021, men endte samme år i et betydelig utvannet vedtak.
Norge har samtidig fått to stortingsvedtak som ber om offentlig LLR fra 2016 og 2021. Regjeringen har imidlertid sagt at de ønsker å utkvittere disse to vedtakene med innføringen av EU-direktivet. Selv om Norge må innføre direktivet gjennom EØS, har TJN reagert på at regjeringen mener dette er en tilstrekkelig oppfølging av Stortingsvedtakene. For det er det ikke. EU-direktivet har såpass mange grunnleggende hull at det ikke med rette kan kalles for LLR: Selskaper må ikke rapportere fra alle land, og kan utsette rapporteringen i fem år. Med EU-direktivet vil selskaper få mer kompliserte regelverk å forholde seg til, uten at det skaper noe særlig mer økonomisk åpenhet hos de som har mest å skjule.
I TJNs innspill til Finanskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2024, kom vi med forslag til en merknad som sier at de to stortingsvedtakene ikke kan oppfylles av EU-direktivet. I komiteen gikk SV sammen med regjeringspartiene Ap og Sp om følgende merknad, som dermed har et stortingsflertall i ryggen:
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtalen av utvidet land-for-land-rapportering, vedtak nr. 35-36 av 2. desember 2021, samt land-for-land-rapportering, vedtak nr. 48 av 15. november 2016, i statsbudsjettet for 2024. Flertallet er ikke enig i at det å vise til innføringen av direktiv (EU) 2021/2101 er tilstrekkelig til å oppfylle vedtakene. Flertallet imøteser oppfølging av disse vedtakene så snart som mulig.
De siste årene har Tax Justice Norge jobbet for å stoppe EU-direktivet fra å vanne ut stortingsvedtakene. Merknaden er derfor en viktig seier, da det skaper et mulighetsrom for å sikre et velfungerende LLR-regelverk i Norge. LLR er en viktig ingrediens i et forutsigbart og rettferdig næringsliv, og kjernen i arbeidet for økonomisk åpenhet. Det er et verktøy som åpner opp hemmeligholdet i skatteparadiser og multinasjonale selskaper. Det synliggjør hull som muliggjør skatteunngåelse og økonomisk kriminalitet. Med LLR får vi dermed informasjonsgrunnlaget vi trenger for å tette disse hullene.
Tax Justice Norges prioritering fremover blir å sikre at regjeringen følger opp Stortingsflertallets merknad, og skaper et LLR-regelverk som sikrer økonomisk åpenhet.
Foto: Morten Brakestad/Stortinget