Tida er inne for digitalskatt
Innlegg: Hvorfor vente på USA når vi kan gjøre det selv?
Dette innlegget ble først publisert i Klassekampen 5. juli (abo.).
Økonomien er global og digital, mens skattesystemer er nasjonale og stedbundne. Denne mismatchen er grunnen til at store selskaper, og spesielt tek-selskaper, betaler så lite skatt.
I 2013 bestemte derfor G20 at OECD skulle finne ut hvordan skattlegge den digitale økonomien. Det klarte de ikke innen fristen to år senere. Prosessen ble utsatt, og strandet helt da Trump ble USAs president i 2017.
I mellomtiden vokste frustrasjonen i store deler av verden. Selskaper som Facebook, Amazon og Google tjente store summer på brukere i Frankrike, India og Brasil, men betalte ingen eller liten skatt der. Overskuddene ble heller plassert i skatteparadis.
Derfor innførte et tjuetalls land såkalte digitalskatter. Dette er en skatt på verdien av et selskaps salg eller brukere i et land. Dermed blir mer av inntektene beskattet før de kan flyttes til skatteparadis.
Dette skapte furore i USA, som så på det som et angrep mot “sine” tek-selskaper. Trump truet blant annet Frankrike med toll på champagne. Men presset brakte etter hvert USA tilbake til OECD-forhandlingsbordet, i bytte mot at digitalskattene ble fryst. Forhandlingene fortsatte under Biden, og 141 land og jurisdiksjoner ble enige om den politiske rammen høsten 2021.
Resultatet er kjent som topilar-avtalen. “Pilar 2” er en global minimumsskatt på 15 % som ble innført i Norge i fjor. “Pilar 1” skal blant annet omfordele retten til å skattlegge en liten del av overskuddet til verdens største selskaper, slik at land hvor selskapene selger sine tjenester eller har sine brukere, får mer av skatteinntektene. Pilar 1 skal med andre ord erstatte de mange digitalskattene med en felles, internasjonal omfordeling.
Selv om det er enighet om den politiske rammen, er det mye teknisk arbeid som gjenstår å konkretisere, spesielt i Pilar 1. Forhandlingene har pågått lenge, og blir stadig utsatt. I mellomtiden har frustrasjonen økt blant landene som har fryst sine digitalskatter: Det kan fremstå som om USA trenerer prosessen, slik at deres tek-selskaper både slipper Pilar 1 og digitalskattene.
I fjor fikk blant andre Canada nok, og varslet en digitalskatt fra 2024. Andre land gikk med på å holde digitalskattene sine fryst frem til utgangen av juni i år, i påvente av enighet om Pilar 1. Men juni-fristen kom og gikk, og det er ingen enighet i sikte. Dermed er det tilsynelatende fritt frem for digitalskatter.
Hva er så status i Norge? Skatteutvalget, som leverte sin rapport i slutten av 2022, skulle utrede hvordan Norge kan skattlegge den digitale økonomien bedre. Men det glemte de. I april i år foreslo derfor SV en ny utredning.
Men regjeringen har ikke lyst på en utredning. Finansministeren skjøt ned SV sitt forslag i et skriftlig svar. Han oppfordret til å vente på Pilar 1, da “det er lite hensiktsmessig å utrede ensidige norske tiltak for å skattlegge teknologiselskaper hardere”.
Hvorfor det? Enten blir digitalskatten en midlertidig inntekt i påvente av Pilar 1, som i tillegg kan fremskynde enighet ved å legge mer press på USA. Hvis Pilar 1 ikke blir noe av, blir digitalskatten en permanent inntekt som sikrer et mer rettferdig skattesystem, og bedrer norske konkurranseforhold i møte med store tek-selskaper.
Hvis det noen gang blir enighet om Pilar 1, må avtalen ratifiseres av det amerikanske senatet med 2/3 flertall. Tror Finansministeren at demokratene og republikanerne i senatet vil forenes rundt ideen om å la andre land skattlegge amerikanske selskaper mer?
Hvis ikke bør Norge innføre en digitalskatt.