20.02.2018

Emnebank - forskningsspørsmål på skatt og åpenhet

Samleside for tematikker, artikler og forskningsspørsmål knyttet til skatt og finansiell åpenhet som kan være interessante for forskere og studenter.

På denne siden vil vi samle ulike tematikker knyttet til skatt og finansiell åpenhet som kan være interessante for forskere og studenter. Vi vil også forsøke å linke til relevante artikler for å gi tips til akademiske innganger og liste opp ubesvarte eller åpne forskningsspørsmål på området.

Send gjerne inn tips til artikler eller forskningsspørsmål som bør være listet opp på peter@taxjustice.no – så oppdaterer vi siden.

INNHOLD

Skatt
Skatt og selskaper
Skatteparadiser - tall
Skatt og stater
Skatt og internasjonalt samarbeid

Åpenhet
Åpenhet i selskap
Åpenhet i eierskap
Åpenhet i skatteparadis

Flere ressurser
- databaser, forskningsmiljø og tips til veiledning.

SKATT

Skatt og selskaper

Skatt og bedrifters samfunnsansvar:
Hvordan forholder bedrifter seg til skatt, sett fra et samfunnsansvarsperspektiv? Er omdømme vel så begrensende mot aggressive skattestrategier som strengere lover og regler?


Skatt og investorers samfunnsansvar:
Har investorer et samfunnsansvar på skatt? I så fall – på hvilken måte kan investorer yte innflytelse over bedrifters tilnærming til skatt?
Potensielle norske caser kan være Norfund, Oljefondet og ulike private etiske fond.


Advokater – taushetsplikt og klientkonti
Hvilken rolle har advokater i overføringer av formue mellom Norge og skatteparadis? Hvilke lover og eventuelle lovendringer regulerer deres virksomhet på området?


«Tilretteleggere»: Revisjonsselskaper, skatteplanleggere.
Kartlegging empirisk: hvordan og i hvilken grad de samme selskapene har sittet på flere sider av bordet knyttet til selskaper innenfor forskjellige selskaper osv


Internprising, profitt- og gjeldsflytting.
Ved å manipulere prisene å selskapsinterne transaksjoner kan flernasjonale selskaper flytte overskudd fra høyskatteland til lavskatteland, og dermed minke skatt.

Det er betydelig behov for fortsatt forskning på dette området – på hvordan selskaper flytter kostnader, inntekter og gjeld.

Kvantifisering av ulovlig kapitalflyt, herunder profittflytting fra utviklingsland til skatteparadiser

Det er gjort en rekke framskritt i å metodikken for å estimere omfanget av ulovlig kapitalflyt, særlig fra utviklingsland. Likevel er dette område hvor det er langt igjen og stor usikkerhet rundt tallene. Noen tidlige bidrag inkluderer:

Skatt og stater

Advanced Pricing Agreements / Advance Tax Agreements
Slike avtaler er et område som har blitt relativt lite forsket på, men som har stor betydning i det internasjonale skattesystemet. Mange skatteadministrasjoner inngår i skattekonkurranse ikke gjennom å senke de formelle skatteratene, men gjennom særavtaler med selskaper.
For en gjennomgang av avtalene i de såkalte «Lux Leaks»-avsløringene se:

Patentbokser/innovasjonsbokser
En rekke land ønsker å tiltrekke seg bedrifter gjennom lavere skatter på utvalgte områder som skal stimulere til blant annet forskning og utvikling, f.eks lave skatter på intellektuelle rettigheter. Slike spesifikke skattelover har blant annet fått navnet «patentbokser» eller «innovasjonsbokser». Kritikere mener dette er skattekonkurranse i ny drakt, mens tilhengerne mener det fremmer innovasjon og forskning. Hva er riktig? Hvordan påvirker det selskapers adferd? Fører det til mer forskning og utvikling eller bare mer skatteplanlegging?
Det finnes noe litteratur på feltet, f.eks:


Digital økonomi
Selskaper som Google, Facebook, Uber og AirBNB har fått oppmerksomhet for å nærmest ikke legge igjen noen skattekroner i de fleste land. Dette skyldes at som digitale selskaper er de bedre i stand til å drive med skatteplanlegging enn andre typer selskaper. Hvordan skal vi skattlegge digitale selskaper i fremtiden? Trengs det mindre endringer eller helt nye tilnærminger? Dette er et område det har blitt forsket lite på.

Skattekonkurranse
Skattenivået for selskapsskatt og skatt på kapitalinntekter har sunket over hele OECD-området de siste tretti årene. Mange peker på at dette er en effekt av skattekonkurranse – at enkelte stater senker skatter for å tiltrekke seg mobil kapital og selskaper, mens andre stater senker skatter for å forhindre å miste arbeidsplasser og investeringer. Hva får stater til å senke selskapsskatten? Hvordan påvirkes et lands skattenivå av andre lands endringer i skattenivå?


Skatt og menneskerettigheter: Plikt til å mobilisere ressurser?
Skatt har fått økt oppmerksomhet fra et menneskerettighetsperspektiv de senere årene, blant annet med en omfattende rapport fra FNs spesialrapportør på ekstrem fattigdom og menneskerettigheter.


Skatt, skatteparadis og velfungerende stater
Tesen om ‘ressursenes forbannelse’ er veletablert i økonomisk og samfunnsvitenskapelig teori. Men kan skatteparadiser oppleve noen av de samme effektene?
John Christensen og Nicholas Shaxson har lansert tesen om en “Finance Curse», og skrevet bok om temaet – som enda ikke har blitt gjenstand for grundig empirisk forskning.

Hvordan er sammenhengen mellom godt styresett og skatt? Skaper gode skattesystemer gode stater – eller er det omvendt?


Skatteavtaler.
Skatteavtaler mellom land er fortsatt kjernen i det internasjonale skattesystemet. Særlig utviklingsland taper store potensielle skatteinntekter gjennom å ha forhandlet fram svake skatteavtaler med andre land. Dette er bakgrunnen for at ActionAid har utarbeidet et datasett med skatteavtaler fra utviklingsland (se bunnen av siden). Datasettet kan blant annet brukes til å analysere maktforhold og utfallet av forhandlinger mellom utviklingsland og rikere land, noe Martin Hearson har gjort i denne artikkelen:

Skatt i utvinningskontrakter og andre kontrakter med stater
I mange land, særlig ressursrike utviklingsland, er store deler av skattebasen ikke underlagt generelle skattenivåer, men regulert gjennom egne kontrakter. Dette kan ta form av utvinningskontrakter eller såkalte «tax holidays», som gir skattefritak for et begrenset antall år. Hvilke utviklingskonsekvenser har slike avtaler? Hvordan forhandles de fram? Hvem vinner, og hvem taper? Hvilke land har åpent innsyn i selskapers skattebetalinger til myndigheter, og hvilke har det ikke?

Eksempler på artikler:

Skatt og internasjonalt samarbeid


BEPS-prosessen.
Hvor effektiv er det OECD-ledede internasjonale samarbeidet på skatt? Hvordan skapes reglene for det internasjonale skattesystemet? Er OECD en pådriver eller et minste felles multiplum? Hvordan implementeres tiltakene i BEPS-prosessen? Hva skiller de ulike landene? Hvordan sørge for håndheving?

Eksempler på artikler og kilder:


Automatisk Informasjonsutveksling
Hva har vært effekten av informasjonsutvekslingsavtaler, basert på OECDs modellavtaler om informasjonsutveksling? Hvordan vil de nye automatiske informasjonsutvekslingsavtalene fungere? Hva er betingelsene for at de skal fungere godt?

Studie på hvor effektiv OECDs informasjonsutvekslingsavtaler har vært:

Andre vinklinger:


Enhetlig skattlegging - Unitary Taxation
Det rådende internasjonale paradigmet for å fordele selskapers skatteplikt mellom land, baserer seg på OECDs ‘arms length principle’, hvor datterselskaper i samme konsern i ulike land liknes som separate juridiske enheter som skal handle med hverandre som om de var frittstående selskaper.

Et radikalt alternativ til denne tilnærmingen er såkalt enhetlig skattlegging. Denne tilnærmingen, som blant annet har blitt fremmet av Tax Justice Network, ser på alle datterselskapene som ett internasjonalt selskap, for så å fordele den totale profitten mellom ulike lands skattebaser.

EUs Common Consolidated Corporate Tax Base (CCCTB) kan sees på som et skritt i retning av en enhetlig skattebase for EU-området, som på sikt kan benyttes til enhetlig skattlegging av selskaper.

Åpenhet

Åpenhet i selskap

Land-for-land-rapportering:
Land for land rapportering er en rapporteringsstandard for selskaper foreslått av Tax Justice Network i 2003. Hensikten er å synliggjøre hvor mye selskaper betaler i skatt, har av inntekter og annen økonomisk tilstedeværelse i hvert enkelt land. Standarden har nå blitt adoptert på ulike måter til lov i EU og flere andre land. For en innføring i TJNs forslag til LLR:

Noen forslag til spørsmål:
Hvordan fungerer de ulike standardene? Hvordan rapporterer selskaper? Hvem er pliktige å rapportere? Påvirker LLR selskapenes skatte-strategi?

Tilgangen til data fra LLR-rapporter kan også føre til interessant forskning og analyse.
Her er en fransk NGO-studie som bruker de første tilgjengelige tallene fra LLR-rapporter fra franske banker:

Konsernstrukturer:
Hva er et konsern? Hvordan bruker selskaper «skatteparadis»-entiteter som SPE. Bruk av datterselskaper i skatteparadis.

Åpenhet i eierskap / Anonyme eiere

I kjølvannet av Panama Papers har debatt knyttet anonyme eiere. Hvordan sikre åpenhet i eierskap av blant annet selskaper, truster og stiftelser har blitt flyttet til den øverste internasjonale politiske dagsordenen. Dette var blant annet tema for det globale anti-korrupsjonstoppmøtet i London i mai 2016.

Anonyme eiere
Hvor lett er det å opprette et anonymt selskap? Studier har brukt eksperimenter for å teste hvorvidt man får opprettet skallselskaper i skatteparadis.

Egentlig Eierskapsregister (Public Registry of Benificial Ownership)

Hvordan vil et offentlig eierskapsregister fungerere?

Hvitvaskingsloven og identifisering av Reell Rettighetshaver
Hvordan er hvitvaskingsloven innrettet med tanke på å sikte at finansforetak identifiserer reelle rettighetshavere bak for eksempel bankkontoer? Hvilke tilnærminger og rutiner har ulike finansforetak på å identifisere reelle rettighetshavere? Eksempel på masteroppgave om hvitvaskingsloven:

Åpenhet i skatteparadis

Hvordan forholder skatteparadiser seg til ulike internasjonale samarbeid på skatte- og åpenhetsområdet? Hvordan reguleres globale åpenhetstiltak?

Litteraturtips:


Kvantifisering av formue i skatteparadiser
Hvor mye verdier befinner seg egentlig i verdens skatteparadiser? Hvilke metoder kan brukes til å estimere dette? Hvor god er metodologien? Noen estimater er gjort av blant andre James Henry (TJN), og Gabriel Zucman (UC Berkeley):

Konvensjon for åpenhet i skatteparadis

Det har fra politisk hold blitt foreslått en internasjonal åpenhetskonvensjon, som blant annet skal sikre at ikke land opererer med ulike skatteregler for selskaper som opererer utenfor landets grenser (ring fencing). Hvordan vil en slik konvensjon kunne se ut? Hva slags rettslig grunnlag finnes for denne typen konvensjoner?

FLERE RESSURSER

Databaser:

Fagmiljøer i Norge:

Flere norske fagmiljøer har fått støtte til forskning på kapitalflukt og skatteparadis gjennom forskningsrådets "TaxCapDev"-midler. Dette kan være en god inngang til å gjøre seg kjent med norske forskningsmiljøer på området.

___________

Trenger du veiledning til din oppgave? Les mer her.