Exit – Fiksjon og virkelighet

Når de rikeste gjemmer penger i skatteparadis, sitter resten av oss igjen med regninga.

Innlegget ble først publisert hos Nettavisen 18.03.2021

Seriehiten «Exit» er sett av nær 1,3 millioner. Vi følger fire styrtrike aksjespekulanter gjennom oppturer og nedturer, kjøp og bruk av kokain og prostituerte, og det som finansierer hele festen - innsidehandel og skatteunndragelse. Serien er spennende og sjokkerende, men også uvurderlig folkeopplysning om hvordan aksjemarkedet fungerer, og hvilke metoder som brukes for å gjemme unna, og hvitvaske skitne penger.

Vi i Tax Justice Network – Norge har ikke gjort oss opp noen mening om partykulturen i «Exit», men kan bekrefte at det som kommer frem om økonomisk kriminalitet og finansielt hemmelighold speiler virkeligheten altfor godt.

Bygningen på Cayman-øyene som blir presentert for en av hovedkaraktere, Hermine, er tatt fra virkeligheten. Ugland House huser over 20 000 selskaper. Antallet selskaper i denne femetasjes bygningen kan ikke tilskrives ekstremt effektiv plassbruk, men handler om at skallselskap brukes til å skjule opprinnelsen og tilknytning til store pengesummer i utlandet.

I fjerde episode forteller den svenske finanskvinnen som hjelper Hermine, at 10% av verdens BNP holdes borte fra skattesystemet. Dette er estimater gjort av den franske stjerneøkonomen Gabriel Zucman. Han anslår også at Norge alene går glipp av 7% selskapsskatt på grunn av skatteunngåelse.

Det som ikke får plass i andre sesong, men som kunne være tema for en tredje, er hvem som skades av denne typen kriminell adferd. Når noen blir drept, finnes det et åpenbart offer, mens hvitsnippkriminalitet skader så mange at det kan være vanskelig å plukke ut den fornærmede i mengden.

Noen av ofrene finner vi i investeringsbransjen selv, og omtales av karakteren Henrik i opplæring av Hermine om hvordan aksjemarkedet fungerer. Når gutta i Exit kjøper ulovlig informasjon, kan de være first in, first out. De er med på vekstbølgen, og ute før du rekker å si «innsidehandel». De uten tilgang på informasjonen er investeringsbransjens tapere, som sitter igjen med mindre enn det de spyttet inn. De er last in last out.

Men hva med de som aldri investerte i utgangspunktet? Når finansbransjens partygutter plasserer gevinsten på hemmelig konto i skatteparadis, er det resten av oss som sitter igjen med regninga. Det du ikke eier, kan du ikke skatte av, og de som potensielt kunne bidratt mest har allerede løpt mot nærmeste nødutgang.

Sjansen for at de blir straffet er dessverre også usannsynlig også liten. Lag på lag med selskaper og stråmenn tåkelegger sammenhengen mellom det som eies og de som eier.

Heldigvis er dette et politikkområde i positiv endring. Som del av en internasjonal trend, har Stortinget vedtatt å få på plass et offentlig register over egentlige eiere av selskap med virksomhet i Norge. EU har nylig vedtatt at store selskap må publisere nøkkelinformasjon fra alle land de har virksomhet i, også kjent som offentlig land-for-land-rapportering. Men ingen av disse er enda implementert i Norge, og arbeidet mot økonomisk kriminalitet går for sakte.

Vi trenger flere politikere og enkeltpersoner som engasjerer seg mot storskala økonomisk kriminalitet og finansielt hemmelighold. Så får vi bare håpe på at hullene i dagens regelverk tettes før «Exit» sesong 3 er på lufta.

Foto: NRK/Skjermdump