Gjennombrudd for global åpenhet i selskaper

Australia har lykkes der EU og OECD feilet. Bør få konsekvenser for norske regelverk.

Et forslag om land-for-land-rapportering (LLR) er ute på høring i Australia. Forslaget ble fremmet av Arbeiderpartiet, som etter valget i fjor dannet flertallsregjering alene. Det er derfor ventet at forslaget vil få flertall. Hvis det skjer, blir det den mest progressive LLR-standarden i verden, og svært nærliggende hva sivilsamfunnet så for seg da de utarbeidet ideen om LLR for 20 år siden. Forslaget bør være et forbilde for myndigheter over hele verden, i innsatsen for å ansvarliggjøre store selskaper på skattepraksis.

Hva er LLR?

Land-for-land-rapportering er en rapporteringsstandard som skal synliggjøre overskuddsflytting og skatteomgåelser hos multinasjonale selskaper. Selskaper må oppgi økonomiske nøkkeltall – eksempelvis inntekter, utgifter, skatt og antall ansatte – for hvert land de driver virksomhet i.

De siste ti årene har det kommet mange ulike varianter av LLR gjennom diverse initiativer, og tre av disse er innført i Norge. Samtlige standarder bryter imidlertid med viktige prinsipper bak ideen om LLR, som gjør regelverkene lite effektive. OECD sin standard, som ble innført i Norge i 2016, innebærer ikke offentliggjøring. Dermed er det kun skattemyndighetene som får tilgang til informasjonen fra selskapene – ikke sivilsamfunn, presse eller forskere. EU sin standard, som ble vedtatt i 2021, og som Finansdepartementet følger opp nå, ble betydelig vannet ut i forhandlinger. Det endelige direktivet innebar riktignok offentliggjøring, men med store unntak, og det var kun en håndfull land selskapene måtte rapportere fra. Blant unntakene var flere av verdens største skatteparadiser.

Australia viser vei

Etter så mange skuffende varianter, er det gledelig å se Australia gjennomføre noe så ambisiøst. Problemene med de tidligere regelverkene er ikke å finne her: Informasjonen selskapene rapporterer inn publiseres på nettsidene til australske myndigheter, og blir allment tilgjengelig; selskapene må samtidig rapportere fra alle land de har virksomhet i – ikke kun en håndfull. Alle multinasjonale selskaper som har virksomhet i Australia må rapportere fra alle land. Intensjonen i forslaget innebærer altså at vi omsider vil få innsyn i skattepraksisen hos selskaper kjent for skatteminimering, for eksempel Amazon.

I tillegg til rapportering av nøkkeltall for hvert land, må selskapene også oppgi en beskrivelse av sin tilnærming til skatt, deres effektive skattesatser i hvert land, samt informasjon om internhandel og immaterielle eiendeler. I tillegg til rådata får vi altså mer kontekst og selskapenes egne forklaringer og analyser av informasjonen.

Initiativet er mye takket være sivilsamfunnet, som jobbet tett med det australske arbeiderpartiet for å utvikle forslaget mens partiet var i opposisjon.

Forslaget er et gjennombrudd for global åpenhet i selskaper, og Australia markerer seg nok en gang som som progressive på åpenhet. Tidligere har de markert seg ved å offentliggjøre data fra OECDs ordning for informasjonsutveksling, som blant annet avslørte at 12 bankkonti eies av personer som oppgir den ubebodde norske Bouvetøya som adresse. I tillegg har Australia gode insentivordninger for varslere.

Norge må følge etter

Gjennombruddet i Australia er svært aktuelt for Norge. Finansdepartementet arbeider nå med oppfølging av et stortingsvedtak fra 2016, som ber regjeringen få på plass et offentlig LLR-regelverk for alle store selskaper. Departementet ser prosessen i sammenheng med oppfølging av EU-regelverket nevnt over, idet direktivet blir EØS-relevant. Det er imidlertid viktig at dette ikke resulterer i at det kommende norske regelverket får de samme svakhetene som EU sitt. Her er det australske forslaget en viktig motsats, og bør være en inspirasjonskilde.

Tax Justice Norge følger prosessen i Australia og den internasjonale utviklingen på LLR og vil arbeide for at Norge i likhet med Australia blir ledende på åpenhet for selskaper. Australia har vist at det er mulig for enkeltland å stå opp mot multinasjonale selskapers skattetriksing. Nå må resten av verden følge etter.

Foto: Operahuset i Sydney. Canva.