Norge verst i Norden på hemmelighold

Siden 2009 har organisasjonen Tax Justice Network regelmessig publisert Financial Secrecy Index – den mest omfattende gjennomgangen av skatteparadis som tilbyr finansielt hemmelighold. I juni 2025 lanseres den nyeste oppdateringen av indeksen, med en rekke gamle kjenninger på topp.

Et lands rangering i indeksen avhenger både av graden av hemmelighold som tillates etter nasjonale lover og regler, og volumet av finanstjenester landet tilbyr på det globale markedet. Det er altså ikke bare en vurdering av hvor mye hemmelighold hvert land tillater – det er en rangering av hvor mye av den globale skyggeøkonomien landet står for.

Norge verst i Norden

Norske lover og regler tilbyr mer finansielt hemmelighold enn sist måling, og er desidert landet som skårer verst i Norden (52. plass). I en tid der hemmelighold stadig trekkes frem som en trussel for sikkerhet og sanksjonsoverholdelse, går altså Norge i feil retning. For eksempel er det fortsatt svært vanskelig å vite hvem som egentlig eier selskaper, selv om det er ti år siden Stortinget vedtok mer åpenhet i eierskap. I tillegg mangler Norge et register over hvem som eier eiendom.

Bunnplasseringen blant våre naboer er uendret siden 2015. At Norge plasserer litt bedre på rangeringen enn i 2022 (da: nr. 48), er kun fordi andelen av norske finansielle tjenester tilbudt på det globale markedet er blitt mindre – ikke fordi vi har bedret norske regler.

USA er fortsatt verdens største skatteparadis

USA er fortsatt verdens største skatteparadis, selv før vi ser de fulle konsekvensene av Trumps andre periode. Faktisk bidrar USA til mer hemmelighold globalt enn kjente skatteparadis som Sveits, Caymanøyene og Bermuda til sammen. Resultatet er det verste noensinne registrert i indeksen.

Sveits, Singapore, Hong Kong og Luxembourg følger etter USA på toppen av lista. Felles for topp fem er at de har sett en økning i hemmeligholdet som tillates under deres lover og regler. Samtidig har de mistet markedsandel til andre skatteparadis, som indikerer at skyggeøkonomien har blitt mer utbredt.

Verdens fem største skatteparadiser tilbyr altså mindre, men mer grumsete finansielle tjenester. Norge kan sies å være del av den samme trenden.

Hemmelighold og autokrati går hånd-i-hånd

En sammenligning av FSI og indekser som måler demokrati viser at mange av de landene som tilbyr mest finansielt hemmelighold sklir i en autoritær retning. Hele åtte av landene på topp ti i FSI blitt vurdert lavere på demokrati av V-Dems Liberal Democracy Index fra 2024.

For eksempel er Sør-Korea er på FSIs topp ti for første gang i år, etter å ha steget hele åtte plasser siden 2022. Dette sammenfaller med det mislykkede kuppforsøket i 2024, og nedgradering på V-Dems indeks.

Polity Project, en annen demokrati-indeks, nedgraderer i sin nyeste måling USA fra et demokrati til et anokrati – en form for styresett som blander demokratiske og autokratiske trekk. Dette er samtidig som USA opprettholder plasseringen som verdens største skatteparadis på FSI.

EUs skjulte hemmelighold

Også klassiske EU-skatteparadis som Nederland og Irland skårer høyere enn sist, men hemmeligholdet tar en annen form enn tidligere. Nytt av denne indeksen er nemlig at land måles på hvordan de implementerer internasjonale avtaler om skattesamarbeid. Her gjør EU-land det dårlig.

Slike avtaler, spesielt på feltet administrativt samarbeid og informasjonsdeling mellom land, har ført til betydelige framskritt for åpenhet de siste årene. Men – FSI viser at EU-land ofte reserverer seg mot deler av avtalene, spesielt når det gjelder samarbeid med utviklingsland. Dette skaper en todeling når det gjelder åpenhet i EU: Landene deler informasjon og assistanse med andre høyinntektsland, men holder det tilbake fra lavinntektsland. Åpenhetstiltak i EU ser dermed bedre ut på papiret enn de gjør i virkeligheten.

Hva skiller Financial Secrecy Index fra andre skatteparadislister?

Det har blitt gjort flere forsøk på å lage lister over skatteparadis, men de fleste mangler objektive målekriterier eller har begrenset bruksområde. For eksempel opererer både EU og OECD med svartelister for land de definerer som skatteparadis, men disse inkluderer ikke egne medlemsland. Dermed fanger de ikke opp viktige skatteparadiser som Sveits, Luxemburg, Irland og Nederland.

FSI baserer seg på offentlige og uavhengig verifiserte data. Indeksen er verdens mest omfattende undersøkelse av finansielt hemmelighold, og forbedres stadig for å bli mer treffsikker. FSI og søsterindeksen Corporate Tax Haven Index (CHTI) blir ofte brukt i forbindelse med forskning. . Tax Justice Network har laget en oversikt over forskning som bruker disse indeksene som kilder. SSB har også brukt FSI til egne analyser.

Hvordan blir et skatteparadis til? Se vår video fra City of London: