Økonomisk kriminalitet og hemmelighold

De siste månedene har det skjedd mye politisk på temaet økonomisk kriminalitet.

Den sorte svane

28. mai kom dokumentarserien “Den sorte svane” på NRK Brennpunkt. Dette var et samarbeid mellom NRK og danske TV 2, og ga et unikt innblikk i forholdet mellom den kriminelle under- og oververden i Danmark. NRK har hatt en rekke oppfølgingssaker til serien, med et fokus på kontrollnivået i spesielt Skatteetaten i Norge. Les TJNs Andreas Fjeldskår reaksjon her. I den nyeste episoden av Pengeland fra 18. juni intervjuet vi NRK-journalistene som har jobbet med Den sorte svane og sakene om kontrollnivået i Skatteetaten. Se den her, eller hør den der du hører podcast.

Dokumentarserien har satt en støkk i både dansk og norsk offentlighet. I kjølvannet av avsløringene har regjeringen varslet flere tiltak for å motvirke økonomisk kriminalitet, blant annet 600 millioner kroner til politiet øremerket bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Stortingsmelding om økonomisk kriminalitet

Tiltakene er på høy tid. Regjeringens stortingsmelding om økonomisk kriminalitet fra 22. mars i år kartlegger noen svært problematiske trender. Det fremgår blant annet at:

• 70 % av alle saker om økonomisk kriminalitet blir henlagt
• ⅓ av disse henleggelsene skyldes manglende kapasitet
• I perioden 2014–2023 ble det krevd inn 1,9 milliarder kroner ved Statens innkrevingssentral, hvorav kun 343 millioner er innbetalt

Vi leverte innspill til stortingsmeldingen i april. Dette ligger i bunnen av saken.

Fra kontroll til veiledning i Skatteetaten

Det er flere aktører som lenge har ropt varsko om kapasiteten og prioriteringer i Skatteetaten og Politiet. TJN reagerte i fjor på at Skatteetaten flyttet flere stillinger fra kontroll til brukerveiledning. Riksrevisjonen ga i høst Skatteetaten kritikk for å ikke bruke tilgjengelig informasjon om utenlandsformuer til kontroller. Samtidig har det kommet løpende avsløringer i E24 om nordmenns skjulte formuer i eiendomsmarkedet i Dubai.

“Ingen vits å ringe Økokrim”

Hvitvaskingsloven pålegger blant annet norske finansforetak og eiendomsmeglere til å kjenne sine kunder, og rapportere om mistenkelige transaksjoner (MT) til Politiet. Disse MT-meldingene behandles av Økokrim. Men DNB har flere ganger gått ut i DN og klaget på at Økokrim ikke har kapasitet til å følge opp det som rapporteres inn. Stortingsmeldingen fra i år kartlegger en nærmest eksponensiell vekst i antallet MT-meldinger de siste årene. I 2020 hadde DNB 400 ansatte som jobbet med antihvitvasking, mens Økokrims enhet for finansiell etterretning hadde 17 ansatte. I dag er tallet for DNB over 1000.

Mer åpenhet i eierskap?

Hvor lett det er å skjule eierskap i Norge, ble åpenbart etter fjorårets avsløringer om aksjehandelen til enkelte politikere og deres ektefeller. Skjult eierskap har imidlertid problematiske dimensjoner utover spørsmål om habilitet og innsideinformasjon.

Statsbygg sa 2022 at de ikke kunne vite om deres underleverandører var eid av sanksjonerte russiske oligarker. Året før kom avsløringen om at en russisk oligark skjulte investeringer på norsk sokkel bak stråmenn fra advokatfirmaet Schjødt. Samtidig var selskapet Bergen Engines i ferd med å bli solgt til russiske interesser via Sveits, frem til Bergens Tidende avdekket den kompliserte eierkjeden.

E-tjenesten, PST og NSM sier utenlandsk eierskap kan utgjøre en nasjonal sikkerhetstrussel. Samtidig er eierskap vanskelig å avdekke, og ressurser tynnslitte.

Eiendom Norge har vært ute i DNs spalter og ber om bedre verktøy for å kunne undersøke sine kunder. Per i dag er Google det beste verktøyet de har for å etterleve hvitvaskingsreglene. Organisasjonen etterlyser et register for skjult eierskap, også kjent som registeret over reelle rettighetshavere. Dette ble vedtatt av Stortinget i 2015, men er fortsatt ikke på plass. Vi har nylig skrevet om status for registeret her. Nok et tiltak er aksjonærregisteret som Stortinget vedtok i 2014, men som heller ikke er på plass. Stortinget vedtok i mars i år at disse to registrene må på plass snarest.

Næringsdepartementet satte i januar ned en arbeidsgruppe som skulle komme med innspill til hvordan sikre mer åpenhet i aksjeeierskap. De overleverte sin rapport den 18. juni. Den 4. juni la Næringsdepartementet også frem forslag om nye regler om nye regler om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og hvem som eier forvalterregistrerte aksjer.

I mellomtiden har Norge blitt en sinke på åpenhet i eierskap i europeisk kontekst. For en illustrasjon av dette trenger vi ikke se lengre enn til Danmark.

Det danske eierskapsregisteret består av både register over reelle rettighetshavere og et løpende oppdatert aksjonærregister. Det er åpent tilgjengelig, og har blitt brukt av næringslivet til å utvikle verktøy som kobler eierskapsinformasjon sammen med data over selskaper, gjeld, politisk eksponerte personer, konkurser, eiendommer og mer. Skreddersydde verktøy effektiviserer kjenn din kunde-arbeidet til danske finansforetak og eiendomsmeglere, hjelper i journalistikken og brukes av flere offentlige etater, inkludert skattemyndighetene.

Det haster for Norge å få på plass bedre tiltak for å motvirke økonomisk kriminalitet. Stortingsmeldingen fra mars 2024 inneholder mange viktige føringer, men det er viktig at dette arbeidet følges opp videre av både Stortinget og Regjeringen.