Omfanget av kapitalflukt
Ett av bærekraftsmålene er å «betydelig redusere» kapitalflukt, «illicit financial flows» (Les mer om bærekraftsmål 16.4 her).
Dette målet reiser en rekke problemstillinger – hvor stort er omfanget av «illicit financial flows» i dag, og hvordan måler vi det?
Dette har utløst en viktig debatt om hvordan kapitalflukt skal defineres - skal vi bare se på pengestrømmene som er ulovlige under dagens regelverk, eller også inkludere den aggressive skatteplanleggingen som multinasjonale selskaper bedriver? Det engelske begrepet «illicit» kan favne om begge deler, men det blir oversatt til «ulovlig kapitalflukt» på norsk, som da er begrenset til nettopp det som er ulovlig.
- Argumenter for å inkludere skatteunngåelse i IFF-definisjonen kan du lese her. (Sol Picciotto 2018)
- Argumenter for å begrense IFF-definisjonen til skatteunndragelse og ulovlig kapitalflukt kan du lese her. (Maya Forstater 2018)
UNCTAD har i 2017/18 igangsatt et prosjekt om å utvikle et statistisk mål for «IFF» til indikator 16.4.1 i Bærekraftsmålene. Les mer om arbeidet her.
Det er gjort en rekke framskritt i å metodikken for å estimere omfanget av ulovlig kapitalflyt, særlig fra utviklingsland. Likevel er dette område hvor det er langt igjen og stor usikkerhet rundt tallene. Noen tidlige bidrag inkluderer:
- Alex Cobham og Petr Jansky (2017) «Measurement of Illicit Financial Flows”
- FNs High Level Panel on Illicit Financial Flows from Africa (2015)
- Ndikumana, L., Boyce, J. K. and Ndiaye, A. S. (2014). Capital Flight from Africa: Measurement and Drivers (PDF).
- Global Financial Integrity (2015) - Illicit Financial Flows from Developing Countries: 2004-2013 (PDF)
- Tørsløv, Wier og Zucman (2022) «The Missing Profits of Nations». (om selskapers skatteunngåelse)
