Overskuddsflytting i multinasjonale selskaper

Internprising, profitt- og gjeldsflytting.
Ved å manipulere prisene og selskapsinterne transaksjoner kan flernasjonale selskaper flytte overskudd fra høyskatteland til lavskatteland, og dermed redusere sin skatteregning. Her har det skjedd en rekke regelendringer i senere år, bl.a. gjennom OECDs BEPS-prosjekt, men det er fremdeles et omfattende problem.

Det er betydelig behov for fortsatt forskning på dette området – på hvordan selskaper flytter kostnader, inntekter og gjeld, og på hvorvidt innførte tiltak har noen effekt Hvor mye penger er det snakk om? Noen forskere estimerer at multinasjonale selskaper flytter omlag 40 % av utenlandsoverskuddet sitt, og at dette utgjør ca $500 milliarder i tapte skatteinntekter årlig (Tørsløv et al 2019), mens andre meiner dette estimat er for høgt (Boudin og Robinson 2019).

RESSURS: OECD har en ny ADIMA-database hvor en kan søke på selskapsnivå.

Du kan se et interaktivt kart over hvor mye selskapsskatt ulike høyskattland taper - og skatteparadis tjener.

Faglitteratur som måler overskuddsflytting:

• Kimberly Clausing (2020) How Big is Profit Shifting?
• Tørsløv, Wier og Zucman (2020) The Missing Profits of Nations.
  
• Zucman, Tørsløv, Wier (2017) - 600 Billion and Counting: Why High-Tax Countries Let Tax Havens Flourish
• Jansky, Cobham (2017) - Global distribution of revenue loss from tax avoidance.
• En kritikk av tellemetodene brukt i artiklene over, finner du f.eks. i Boudin og Robinson (2019) - Double Counting Accounting. How much profit of multinational enterprises is really in tax havens?
• Her finner du mer informasjon om OECDs BEPS-prosjekt
  
  Er tall om utanlandsinvesteringar (FDI) reelle?
• Damgaard, Elkjær og Johannesen (2019) What is Real and What is Not in the Global FDI Network? (IMF-paper)
  
  Utviklingsland og overskuddsflytting:
• Johannsen, Wier og Tørsløv (2019) Are less developing countries more exposed to Multinational Tax Avoidance?
• IMF Working paper 15/118: Base Erosion, Profit Shifting and Developing Countries (2015) (PDF)
• En svært innflytelsesrik rapport på området kom fra FNs High Level Panel on Illicit Capital Flight (2015) - Report of the High Level Panel on Illicit Financial Flows from Africa (PDF)
• Eksempel på litteratur: Dowd, Landefeld, Moore (2017) Profit shifting of US multinationals; Dharmapala (2014), What Do We Know About Base Erosion and Profit Shifting? A Review of the Empirical Literature
• For eksempel på pågående forskning på området, se for eksempel denne presentasjonen av forskning på finske gruveselskaper. Finér Ylönen (2016) - Metal Ores in Tax Driven Wealth Chains (PDF)

Litteratur om overskuddsflytting i Norge:

• Statistisk Sentralbyrå (SSB) ga i 2022 en rapport om konsern i Norge med tilhørighet til et skatteparadis. De tar utgangspunkt i Tax Justice Network sin skatteparadisindeks Corporate Tax Haven index for å definere skatteparadiser og gjøre sine beregninger. Rapporten finner en 78% økning i antall konsern i Norge med tilknytning til et skatteparadis mellom 2014 og 2020.
• Skatteetaten hadde en utgave av Analysenytt 02/2018, som var viet til multinasjonale selskapers skattebetaling og hvor mye som finnes av skjult formue i utlandet.
• En litt eldre, men god oversikt (fra 2009): «Kunnskapsstatus for hva økonomisk forskning har avdekket om flernasjonale selskapers internprising i Norge» (PDF) av Ragnhild Balsvik, Sissel Jensen, Jarle Møen og Julia Tropina.

Enhetlig skattlegging (Unitary Taxation) & CCCTB
Det rådende internasjonale paradigmet for å fordele selskapers skatteplikt mellom land, baserer seg på OECDs ‘arms length principle’, hvor datterselskaper i samme konsern i ulike land behandles skattemessig som separate juridiske enheter som handler med hverandre som om de var frittstående selskaper.

Et radikalt alternativ til denne tilnærmingen er såkalt enhetlig skattlegging. Denne tilnærmingen, som blant annet har blitt fremmet av Tax Justice Network, ser på alle datterselskapene som ett internasjonalt selskap, for så å fordele den totale profitten mellom ulike lands skattebaser etter en fordelingsnøkkel.

EU har foreslått en versjon av dette innad i EU, og både IMF, Verdensbanken og OECD har åpnet for å diskutere varianter av en slik «formelbasert fordeling av skatterett».

• IMF (2019) sin analyse – An assessment of Global Formulary Apportionment
• Alex Cobham et.al. (2019) – Global Inequality in Taxing Rights
• Gregar Berg Rolness (2017) – Enhetlig skattelegging av multinasjonale foretak
• Picciotto (2017) – Taxing Multinational Enterprises as Unitary Firms
• Picciotto (2012) – Towards Unitary Taxation of Transnational Corporations
• Avi-Yonah Clausing (2007) - A Proposal to Adopt Formulary Apportionment for Corporate Income Taxation: The Hamilton Project
  

EUs Common Consolidated Corporate Tax Base (CCCTB) kan sees på som et skritt i retning av en enhetlig skattebase for EU-området, som på sikt kan benyttes til enhetlig skattlegging av selskaper.

• Shu-Chien Chen (2018) Comparison between the CCCTB and USA’ Formulary Apportionment Taxation.
• Christian Valenduc (2018) Corporate income tax in the EU, the Common Consolidated Tax Base and beyond: is it the right way to go?, ETUI Working paper 2018/6.
• Keser, Kimpel og Oestreicher (2016) Would a CCCTB mitigate profit shifting?, Working paper.
• Weiner (2005) - Formulary Apportionment and Group Taxation in the European Union: Insights from the United States and Canada
• Fuest (2008) - The European Commission's proposal for a common consolidated corporate tax base.

Skattelegging av den digitale økonomien
Selskaper som Google, Facebook, Uber og AirBNB har fått mye oppmerksomhet for å betale svært lite skatt i mange av landene de operere i, og i stedet lovlig flytte overskuddet sitt til skatteparadis- nærmest ikke legge igjen noen skattekroner i de fleste land. Dette skyldes at som digitale selskaper er de bedre i stand til å drive med skatteplanlegging enn andre typer selskaper.

Hvordan skal vi skattlegge digitale selskaper i fremtiden? Trengs det mindre endringer eller helt nye tilnærminger? Eventuelle reformer på dette området vil også støte på store interessemotsetninger, særlig motstand fra USA som er hjem til de fleste av de store tech-selskapene.

• OECD kom i januar 2020 med siste versjon av sitt forslag til nye skattereglar. Dei 137 landa i OECDs inclusive Framework (per februar 2020) skal bli enige om dette forslag innen G20 toppmøtet i Saudi Arabia i november 2020.
• EUs forslag om en «Digital Services Tax» ble av Tyskland og Frankrike trukket tilbake i desember 2018.
• I mars 2019 kom IMF med sin egen vurdering av de ulike reformforslagene.
• Solomon Rokundu (2020) Addressing the challenges of Taxation of the Digital Economy: Lessons for African Countries

• Her er noen tanker på temaet fra TJNs seniorrådgiver Prof. Sol Picciotto.
• Tropina (2016) - Do Digital Technologies Facilitate Illicit Financial Flows?
• 13 land har per mai 2019 vedtatt eller innført nasjonale tiltak for å skattlegge de globale tech-gigantene mens de venter på internasjonal enighet. Les mer om de ulike tiltakene her.
• Rasmus Corlin Christensen, Martin Hearson & Tovony Randriamanalina har også skrevet dette ICTD-paperet (2020) om hvor inkluderende den nyeste BEPS-prosessen er for utviklingsland.