Diverse åpenhetstiltak

Få en oversikt over ulike åpenhetstiltak:

Linn Anker Sørensen og Guttorm Schjelderup (2018) «Internasjonal skatteplanlegging – er åpenhet en utopi?»

Open Access bok:

Roy Krøvel og Mona Thowsen (red) «Making Transparency Possible – An Interdisciplinary Dialogue» Oslo: Cappelen Akademiske, 2019.

Inkluderer kapitler skrevet av forskere, journalister, sivilsamfunnsaktører og varslere

På www.åpenhet.no finnes det korte oppsummeringer om åpenhetstiltakene land-for-land-rapportering, offentlig eierskapsregister og politisk lobbyregister, i tillegg til relevante blogginnlegg.

Automatisk Informasjonsutveksling
Hva har vært effekten av informasjonsutvekslingsavtaler, basert på OECDs modellavtaler om informasjonsutveksling? Hvordan vil de nye automatiske informasjonsutvekslingsavtalene fungere? Hva er betingelsene for at de skal fungere godt?

Studie på hvor effektiv OECDs informasjonsutvekslingsavtaler har vært:

• Johannesen, Niels; Zucman, Gabriel (2014) The End of Bank Secrecy? An Evaluation of the G20 Tax Haven Crackdown.

Andre vinklinger:

• Kan de nye tiltakene for automatisk informasjonsutveksling gi forskere tilgang på aggregerte data?
• Masteroppgave: Myrset, Myking (2013) - Skatteamnestiordningen : En empirisk analyse av hvordan medieoppslag påvirker innrapporteringen av skjulte inntekter og formuer til Skatteetaten

Land-for-land-rapportering:
Land for land rapportering (LLR) er en rapporteringsstandard for selskaper foreslått av Tax Justice Network i 2003. Hensikten er å synliggjøre hvor mye selskaper betaler i skatt, har av inntekter og annen økonomisk tilstedeværelse i hvert enkelt land. Standarden har nå blitt adoptert på ulike måter til lov i EU og i flere andre land, og er blitt en del av OECDs Common Reporting Standard. For en innføring i TJNs forslag til LLR:

• Murphy (2012) - Country by Country Reporting - Accounting for globalisation locally

Publish What You Pay Norges har foreslått utvidet land-for-land rapportering for å forbedre dagens rapporteringskrav.

Noen forslag til spørsmål:

Hvordan fungerer de ulike standardene? Hvordan rapporterer selskaper? Hvem er pliktige å rapportere? Påvirker LLR selskapenes skatte-strategi? Hvor viktig er lands byråkratiske kapasitet for innhenting av land-for-land-rapporter?

Tilgangen til data fra LLR-rapporter kan også føre til interessant forskning og analyse.
Her er en fransk NGO-studie som bruker de første tilgjengelige tallene fra LLR-rapporter fra franske banker:

• Oxfam (2016) - Following the Money (pdf)
• Kimberly A. Clausing (2020) har brukt land-for-land rapporter til analysere overskuddsflytting fra amerikanske selskaper.
• I tillegg til Javier Garcia‑Bernando, Petr Janský og Thomas Tørsløv (2020)

• Transparency International EU har data fra bankenes LLR-rapporter på www.taxtracker.eu.

Advokater – taushetsplikt og klientkonti
Advokater spiller en viktig rolle som tilretteleggere for mye av den lovlige (og ulovlige) skatteplanleggingen. Under nye hvitvaskingsregler må advokater forholde seg til strengere rapporteringskrav, men skal også opprettholde taushetsplikten ovenfor sine klienter.

Aktuelle spørsmål:

• - Hvordan balanseres taushetsplikten opp mot nye opplysningsplikter?
• - Hvilken rolle har advokater i overføringer av formue mellom Norge og skatteparadis?
• - Hvilken rolle spiller internadvokater i multinasjonale selskapers aggressive skatteplanlegging?

• Et offentlig utvalg, som Tax Justice Norge har sittet i, har sett på problemstillinger knyttet til advokater og skatterådgiveres opplysningsplikt og taushetsplikt – NOU 2019: 15.
• Sverre Blandhold (2017) «Hvor langt beskytter taushetsplikten opplysninger om overføringer via advokaters klientkonto?»
• Rapport fra The Global Initiative (2018) “Not Above the Law: The role of lawyers in combatting money-laundering and illicit financial flows”.

Åpenhet i skatteparadis

Hvordan forholder skatteparadiser seg til ulike internasjonale samarbeid på skatte- og åpenhetsområdet? Hvordan reguleres globale åpenhetstiltak?

Litteraturtips:

• J. Sharman (2006) – Havens in a Storm
• Wigan, Seabrooke (2017) – The Governance of Global Wealth Chains
• Palan et.al. (2013) – Tax Havens-How Globalization Really Works.
• Gabriel Zucman (2015) – The Hidden Wealth of Nations

Anonyme eiere

I kjølvannet av Panama Papers og de mange hvitvaskingsskandalene har mange sett betydningen av å kjenne de egentlige eierne bak selskaper. Hvordan sikre åpenhet i eierskap av blant annet selskaper, truster og stiftelser har blitt flyttet til den øverste internasjonale politiske dagsordenen.

En innføring i ulike åpenhetsspørsmål finner du i Open Access-boken «Making Transparency Possible», som har bidrag fra forskere, journalister, sivilsamfunn og varslere.

Hvor lett er det å opprette et anonymt selskap? Det internasjonale regelverket har blitt betydelig strammet inn de siste årene, men forskere og journalister har avdekket av flere selskaper og land bryter disse reglene. Studier har brukt eksperimenter for å teste hvorvidt man får opprettet skallselskaper i ulike land, og finner at OECD-land oftere bryter disse reglene enn utviklingsland og skatteparadis.

• Jason Sharman (2010) - Shopping for Anonymous Shell Companies: An Audit Study of Anonymity and Crime in the International Financial System .
• Brent Allred et al (2017) “Anonymous Shell Companies: A global audit study and field experiment”.

Register for reelle rettighetshavere/eierregister (Public Registry of Beneficial Ownership)

Hvordan vil et offentlig eierskapsregister fungere?

• Stortinget vedtok i februar 2019 en lov om register for reelle rettighetshavere. Det kommer trolig til å komme på plass i løpet av 2020.

• Tax Justice Norge har skrevet rapport sammen med IKT Norge og Finans Norge om hvordan et eierskapsregister kan se ut.
• Flere land har allerede slike registre på plass, og det har blitt gjort evalueringer av hvordan disse fungerer. Her er Global Witness sin rapport fra mai 2019.
• Her er et eksempel på en Masteroppgave om tema, fra Lunds Universitet: Elin Svensson (2017) Hidden villains - An examination of a beneficial ownership register as an anti-corruption measure.

«Tilretteleggere»: Revisjonsselskaper, skatteplanleggere.
En viktig aktør i den aggressive skatteplanlegging som både velstående individer og multinasjonale selskaper bedriver, er revisjons- og konsulentselskapene. Særlig har «the Big 4» (KPMG, PriceWaterhouseCoopers, Deloitte og Ernst&Young) blitt kritisert for hvordan de bistår med skattelegging, og for at de samtidig gjerne blir rådført myndigheter når nye skatteregler skal utformes. Revisjonsselskapene kritiseres også for at salg av konsulttjenester, som er en stor del av inntekten deres, skaper interessekonflikter når de skal utføre revisjon av samme selskap

Aktuelle problemstillinger:

• - Hvilken markedsmakt har de fire store revisjonsselskapene, og er denne problematisk?
• - Har revisjonsselskapene en interessekonflikt om de selger konsulenttjenester og revisjon til samme selskap, og hvordan håndterer de denne interessekonflikten?
• - Hvordan balanserer revisjonsselskapene nye opplysningsplikter de er lovpålagt og muligheter til å beskytte «forretningshemmeligheter» fra offentliggjøring?

• Bok: Richard Brooks (2018) “Bean Counters. The triumph of the accountants and how they broke capitalism.” Et utdrag av boka ble publisert i The Guardian.
• Jones, Temouri og Cobham (2018) “Tax Haven Networks and the role of the Big Four”.
• Rapport for EU-parlamentet: Murphy og Staisholm (2017) “The Big Four – A study of opacity”.
• Anders Berg Olsen (2017) «Revisors rolle i forebygging og avdekking av skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet» i Skjult.
• John Christensen (2016) Do they do Evil? The Moral Economy of Tax Professionals.
• Deler av forskningsprosjektet FairTax, hvor blant annet BI er involvert, forsker på skatterådgiveres rolle.
• I april 2019 foreslo noen britiske parlamentsmedlemmer at man skulle bryte opp «the big four» og innføre et tvunget skille mellom konsulenttjenester og revisjon