Åpenhet

Åpenhet i skatteparadis

Mange skatteparadiser kan tilby anonymitet og hemmelighold, slik at formuer, verdier og selskaper vanskelig kan spores til sine egentlige eiere. Hemmeligholdet kan være innrettet gjennom for eksempel truster, stråmenn, anonyme skallselskap eller investeringsfond – og de skadelige konsekvensene er mange.

Litteratur

• Bok: Making Transparency Possible An Interdisciplinary Dialogue (2019) inkluderer kapitler skrevet av forskere, journalister, sivilsamfunnsaktører og varslere. En av disse er en analyse av mediedekningen av Panama Papers i Norge v/ Kjos Fonn.
• Bok: Linn Anker Sørensen (2022) Corporate Groups and Shadow Business Practices
• Linn Anker Sørensen og Guttorm Schjelderup (2018) Internasjonal skatteplanlegging – er åpenhet en utopi?
• Allred et al. (2017) Anonymous Shell Companies: A global audit study and field experiment. og Sharman (2010) Shopping for Anonymous Shell Companies: An Audit Study of Anonymity and Crime in the International Financial System har brukt eksperimenter for å teste hvorvidt man får opprettet skallselskaper i ulike land.
• Kapital (2021) har kartlagt at 190 milliarder av Norges største formuer er eid gjennom truster.
• I rapporten Vindkraftens skyggesider finner Tax Justice Norge at minst 40 prosent av norske vindkraftverk eies og finansieres gjennom skatteparadiser, som gjør det vanskelig å vite hvem de egentlige eierne er.
• Bok: Hjertaker og Tranøy (2017) Ustabilitetens politiske økonomi. Blant annet om hvordan manglende åpenhet i skatteparadisene dekket over risiko, som bidro til finanskrisen.

Du finner mer generell litteratur om skatteparadiser under siden Andre ressurser.

Automatisk Informasjonsutveksling

I 2013 bestemte G20-landenes finansministre at man skulle gå over til et system med automatisk informasjonsutveksling mellom skattemyndigheter. Tidligere hadde slik bankkontoinformasjon kun blitt utvekslet på forespørsel.

OECD fikk mandatet til å gjennomføre dette, og resultatet ble Common Reporting Standard (CRS) – et rammeverk for årlig automatisk utveksling av skatteinformasjon mellom land. Banker ble pålagt å identifisere sine kunder og rapportere informasjon til skattemyndighetene i kundens hjemland. Norge har, sammen med mer enn 100 land, undertegnet avtale.

Studier på hvor effektiviteten av OECDs informasjonsutvekslingsavtaler

• Johannesen og Zucman (2014) The End of Bank Secrecy? An Evaluation of the G20 Tax Haven Crackdown.
• Beer, Leduc, Coelho (2019) Hidden Treasure: The Impact of Automatic Exchange of Information on Cross-Border Tax Evasion Viser at automatisk informasjonsutveksling av kontoinformasjon reduserer utenlandsk eide midler i skatteparadiser (offshore jurisdictions) med 25 prosent.
• Casi, Spengel, Stage (2019) Cross-border tax evasion after the common reporting standard: Game over? Finner en reduksjon på 11,5% i overføringer til skatteparadis som følge av informasjonsutveksling/CRS.
• Menkhoff og Miethe (2019) Tax evasion in new disguise? Examining tax havens' international bank deposits sår tvil om effekten av informasjonsutveksling for å motvirke skatteunndragelse.
• OECD selv beregner at automatisk informasjonsutveksling har gitt over 95 milliarder euro i økte skatteinntekter for OECD- og G20-landene i perioden 2009– 2019.

Land-for-land-rapportering

Land-for-land-rapportering (LLR) er en rapporteringsstandard for selskaper foreslått av Tax Justice Network i 2003. Hensikten er å synliggjøre hvor mye selskaper betaler i skatt, samt har av inntekter og annen økonomisk tilstedeværelse i hvert enkelt land de har virksomhet i. Rapporteringsstandarden har blitt innført på ulike måter i flere land blant annet gjennom prosesser i EU og OECD, blant annet som en del av OECDs Common Reporting Standard.

For en oversikt over hva slags LLR-regelverk vi har i Norge, med Tax Justice Norges forslag til forbedring, se Veland (2022) Land-for-land-rapportering i Norge.

For en oversikt over LLRs status globalt, se Fair Tax Foundation (2023) Public Country-by-Country Reporting Explainer.

Tilgangen til data fra LLR-rapporter har ført til interessant forskning og analyse

• OECD (2022) Corporate Tax Statistics: Fourth Edition. Analyserer anonymiserte og aggregerte data fra OECDs rapporteringsstandard fra 2018, for 7000 selskaper som rapporterer til 47 land og områder. Se fra side 34.
• Eberhartinger et al. (2020) Real Effects of Public Country-by-Country Reporting and the Firm Structure of European Banks.
• Murphy et al. (2019) BEPS Policy Failure—The Case of EU Country-By-Country Reporting. Analyserer data fra LLR for finansforetak, innført i EU, og viser mangler ved regelverket.
• EU Tax Observatory har også laget en LLR Explorer som visualiserer dataen som har blitt publisert av OECD og IRS, fra de største multinasjonale konsernene.
• Rapport fra Oxfam (2016) Following the Money
• Transparency International EU har data fra europeiske bankers LLR-rapporter på www.taxtracker.eu.
• Se hvordan LLR-rapporter har brukt til å måle omfanget av overskuddslytting i Emnebanken her.
  

Register for reelle rettighetshavere/eierregister

En reell eier er den fysiske personen som i realiteten har kontroll og eierskap over en virksomhet, til forskjell fra en juridisk eier, som kan være et selskap.

Stortinget vedtok i februar 2019 en lov om register for reelle rettighetshavere. Finansdepartementet vedtok forskrift til lov i 2021. Registeret var planlagt driftssatt 2. januar 2023, men lanseringen ble utsatt, på grunn av en dom i EU-domstolen.

• Tax Justice Norge har skrevet rapport sammen med IKT Norge og Finans Norge om hvordan et eierskapsregister kan se ut.
• Flere land har allerede registre på plass, og det har blitt gjort evalueringer av hvordan disse fungerer. OpenOwnership har en oversikt over hvilke land som har forpliktet seg til å etablere slike registre, og hvilke som har fått det på plass. OpenOwnership har også en rekke publikasjoner om reelle rettighetshaverregistre.
• ICRICT (2022) har også foreslått et globalt register over eiendeler. Vi har skrevet om dette her.
• Svensson (2017) Hidden villains - An examination of a beneficial ownership register as an anti-corruption measure er et eksempel på noen som har skrevet masteroppgave om tema.