Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder, og Peter Ringstad, rådgiver, Tax Justice Network - Norge.
Innlegget ble publisert i Dagens Næringsliv 11.06.18
NHO-økonomene Øystein Dørum og Petter T. Solbu skriver i DN 24. mai at et argument for å ta bort selskapsskatten er at man vil få «mer effektiv fordeling uten selskapsskatt». Dette er i beste fall naivt, og i verste fall spekulativt fra NHO.
De hevder at kapitaleiere ikke er de som rammes av selskapsskatten – men at den heller treffer forbrukere og ansatte. Dette er feil. Empiriske studier viser at kapital i høyeste grad bærer store deler av kostnadene av selskapsskatten.
Skattekutt for selskaper fører sjelden og i liten grad til økte lønninger for ansatte. Siden finanskrisen har de fleste OECD-land senket selskapsskatten. Lønnsomheten i flernasjonale selskaper har skutt fart, men gevinstene har i mye større grad tilfalt aksjonærer enn arbeidere.
Dette viser også erfaringene med Trumps skattereform, som har gitt amerikanske selskaper flere hundre milliarder dollar i skattelette. Nesten ingenting av dette har gått til økte lønninger for ansatte – det meste har gått til aksjonærene.
I en globalisert økonomi er det også naivt å tro at man kan skattlegge selskapseierne på andre måter enn gjennom selskapsskatt – slik NHO foreslår med bruk av bostedsbaserte skatter og skatter på forbruk. I stadig større grad er eierne av norske selskaper utenlandske investorer, fond og selskaper. Fra disse vil man ikke kunne få inn skatteinntekter gjennom deres bolig eller forbruk.
NHOs forslag vil utvilsomt være til fordel for deres medlemmer. Men det fremstår som et lite troverdig forsøk på god fordelingspolitikk.
Se også våre tidligere innlegg i denne debatten:
- Innlegg: Ulikhetsspolitikk på steroider. Dagens Næringsliv 15.05.18
- Kronikk: Selskapsskatten må bestå. Klassekampen 31.05.18