Tax Justice Network Norway

English

Overskuddsflytting i multinasjonale selskap

Overskuddsflytting i multinasjonale selskap |

Hva er omfanget og metodene, og kan mer kildeskatt være en løsning for Norge?

 
Dato

Test deg selv: Før du leser videre kan du ta vår skattebegrep-quiz i Kahoot! 

Enkelt sagt er overskuddsflytting å flytte inntektene du har tjent i ett land, til et annet land, for å unngå å betale skatt. Dette svekker finansieringen av velferdsløsningene, svekker tilliten til skattesystemet, bidrar til ulikhet, og gjør at selskaper konkurrerer på ulike vilkår. 

Omfanget av overskuddsflytting 

Takket være dokumentlekkasjer og dedikerte forskere vet vi nå mer om omfanget av overskuddsflytting enn noen gang tidligere. Den franske skatteforskeren Gabriel Zucman viser at lavskatteland som Luxembourg tilsynelatende er langt mer lønnsomme enn andre land. Det er særlig utenlandske selskap i Luxembourg som har denne høye lønnsomheten, ikke de lokale bedriftene. Forskjellen er så stor og økende, at det ikke kan forklares med at de utenlandske selskapene jobber mye mer og mye bedre enn de lokale. Derfor er det sannsynlig at dette skyldes at overskudd fra andre land er flyttet kunstig inn i Luxembourg.  

Zucmans tall viser at det globalt flyttes 5000 milliarder kroner (USD 600 mrd) til lavskatteland gjennom overskuddsflytting årlig. Mest flyttes til Irland, Singapore, Nederland, de karibiske øystatene og Sveits. 40 milliarder flyttes årlig ut av Norge, som gir et årlig skattetap på 10 milliarder kroner.  

Også andre kilder indikerer overskuddsflytting. Når et selskap investerer i et annet selskap, kalles det en direkte investering. Statistikk viser at lille Nederland er den største mottakere av investeringer fra Norge, mens man kanskje skulle tro at det ville vært land som Sverige og Tyskland. Enda mer overraskende er at halvparten av Mongolias investeringer går til Nederland. Det er helt legitimt at selskaper skatteplanlegger, for å sikre at selskapet betaler riktig skatt. Men den massive overskuddsflyttingen kan tilskrives «aggressiv skatteplanlegging», altså at selskaper setter opp strukturer som ikke har et forretningsmessig formål, kun for å spare mest mulig skatt.  

Hvordan overskuddflytting foregår 
Skatteregler i land og skatteavtaler mellom land skal sikre at pengestrømmer over landegrensene ikke fører til overskuddsflytting. Men reglene er uklare og utdaterte, og gir grobunn for at selskaper utnytter smutthull. Skattereglene bygger på at et selskap skal skattlegges der «verdier skapes» eller der virksomheten skjer, typisk der fabrikken er plassert fysisk. Men gårsdagens fabrikker er i dag en «app» registrert i et skatteparadis. Digitale verdier kan enkelt flyttes rundt dit skatten er lavest. 

Grovt sett skjer overskuddsflytting på tre måter 
 
1. Internhandel 
30-40 prosent av all handel i verden skjer mellom selskap som hører til samme konsern. Denne internhandelen må likevel følge samme regler som om handelen skjedde på det åpne markedet, på en armlengdes avstand. Internprisen skal være lik markedsprisen, og dette kalles «armlengdeprinsippet».  Men ofte dreier deg seg om spesialiserte produkter som det ikke finnes sammenlignbare markedspriser på. Et delprodukt av Apple eller Googles merkevare for eksempel. Prisingen blir derfor ofte en øvelse i skjønn og legger til rette for misbruk, som kan skje på følgende måte: 

La oss si at du setter en unaturlig lav pris på en vare som selges fra Norge til et lavskatteland. Da blir det lite inntekter til selskapet i Norge, og lite overskudd å skatte av. Et selskap i et skatteparadis ville tilsvarende velge å sette en unaturlig høy pris når det skal selge til det norske selskapet. Et av de villeste eksemplene er $973 for en plastbøtte. Ettersom internprising har et stort omfang, er kontrollmulighetene til myndighetene små.  

2. Finansiering 
Et selskap kan tidvis trenge finansiering for å for eksempel utvide sin virksomhet. Pengene kan hentes internt i samme konsern, gjennom et lån. Renteutgiftene kan trekkes fra på skatten

Har du et svært høyt lån i selskapet, renteutgifter bli så store at hele overskuddet ditt forsvinner, og du trenger heller ikke betale skatt. For å hindre misbruk har flere land innført et tak på hvor høyt lånet kan være, typisk ikke mer enn 3 til 4 ganger størrelsen på egenkapitalen. Før fradragsregeler ble innført i Norge fant en masteroppgave fra NHH at IKEA Norge hadde 37 ganger så mye lån som egenkapital (2012).  

3. Flytte selskapet eller eiendeler 
Omstrukturering av et selskap kan skje på flere måter. Et eksempel: retten til å bruke et merkenavn kan plasseres i et særskilt selskap og plasseres der skatten er lavest. Google sin merkevare er registrert i IrlandGoogle Norge må betale royalties (for retten til å bruke merkenavnet) til Irland. 

Ønsker du å misbruke en omstrukturering for å betale skatt, kan du sette opp en rekke selskap som royaltyinntektene passerer gjennom. Google lar pengene gå via Nederland, og tilbake igjen til et annet irsk selskap som er kontrollert fra Bermuda. Google utnytter at skatteavtalene mellom landene er litt forskjellige og leter rundt etter landene som gjør at den samlede skattefordelen blir best mulig, noe som kalles «traktatshopping». Når to land ser på et selskap eller transaksjon ulikt, og dermed ulikt skattemessig, kalles disse for «hybride» selskaper/transaksjoner.  

Google-måten brukes av mange selskap og har fått navnet «dobbel irsk nederlandsk sandwich». Denne metoden er ikke lov å bruke fra 2020, men for eksempel Apple har omstrukturert seg og ser ut til å klare å holde skatteprosenten lav. 

 


Hva kan Norge gjøre? 
 
Kildeskatt:  
Når et norsk selskap betaler et royalty-beløp til et søsterselskapi utlandet, er dette en utgift i Norge. Mens selskapet som mottar royaltybetalingen får en inntekt, som gjør at overskuddet der øker. Hvis dette selskapet befinner seg i et skatteparadis, risikerer man at overskuddet ikke skattelegges noe sted. En måte få inn sikre noe beskatning, er å ta for seg de ulike utbetalingene som skjer mellom selskapene. Flere land legger i dag for eksempel en avgift på utgående royaltybetalinger. Dette kalles en kildeskatt (skattes ved utgiftens «kilde»)

Hvis selskapet som mottar royaltybetalingen kan vise at det har betalt skatt på sitt overskudd i sitt land, kan de be om få tilbakebetalt (kreditert) noe eller hele kildeskattbeløpet. Dette forhindrer dobbeltbeskatning. 
Kildeskatter kan omfatte flere utbetalinger enn royalties, som renter. Norge har ikke i dag slike kildeskatter, men noen få unntak. 

Omvendt fradrag:  
Gjennom overskuddsteknikker og kjeder av selskaper i skatteparadis, kan et stort konsern ende opp med en svært lav skattesats totalt for sin globale virksomhet. En helhetlig metode for å gjøre det  ulønnsomt å flytte overskuddet til lavskatteland, er å ilegge en ny type tilleggsskatt

Denne tilleggsskatten kan regnes ut ved å se på forskjellen mellom den globale reelle skattesatsen, og den som er i Norge. Denne tilleggsskatten blir i praksis en betaling som selskapet må gjøre til Norge, og kan ses på som det motsatte av et fradrag. Herav det noe kryptiske navnet på metoden: «omvendt kredittfradrag». Les mer om metoden her (Steinar Juel, 2018). Omvendt kredittfradrag er sålangt ikke innført noe sted. 

Får du bedre score på Kahooten etter å ha lest denne nettsaken?

 

Les mer

Rundebord #2 av 4: Uber trikser med skatten - Hvordan oppgradere skattesystemet?

 
Om denne nettsaken 
Dette er en oppsummering fra rundebordsmøte 1 av 4 i #Skattforfremtiden for ungdomspolitikereGjennom dette prosjektet ønsker vi å skape mer debatt om ny skattepolitikk. Innledere var: Sigrid Klæboe Jacobsen (Tax Justice Network – Norge), Maria Walberg (LO) og Steinar Juel (Civita


Samarbeidspartnere: TaxJustice Network – Norge, LO og Mediebedriftenes Landsforening. Støttetav Unio. Delfinansiert av Norad.