En tidlig julegave

Den 29. november la Ap, Sp og SV frem budsjettforliket de har forhandlet seg frem til. Ettersom partiene har flertall på Stortinget, er det ventet at enigheten vil bli regjeringens gjeldende politikk for neste år.

Budsjettforliket er en stor seier for skatterettferd og åpenhet, med mange tiltak som ikke var med i Hurdalsplattformen eller Støre-regjeringens påfølgende tilleggsproposisjon for statsbudsjettet 2022.

Høydepunkter

Stortingsflertallet av Ap, Sp og SV sier svart på hvitt at OECDs to-planløsning for reform av det internasjonale skatteregimet ikke er tilstrekkelig. Vi ser frem til de ytterligere tiltakene stortingsflertallet ber regjeringen utrede.

Helt siden Tax Justice Network-bevegelsens tilblivelse, har åpenhet om selskapers skattebetalinger stått sentralt. Da Norge innførte land-for-land-rapportering for utvinningsindustrien i 2014, ble loven utformet slik at selskaper i praksis slapp å rapportere tall fra skatteparadis. Det er derfor svært gledelig at stortingsflertallet nå ber regjeringen fjerne dette unntaket.

Eiendom som spekulasjonsobjekt og skjulested for kriminalitet har blitt gjort kjent gjennom flere skandalesaker. Vi er derfor glade for at bruken av såkalte blankoskjøter, som muliggjør dette hemmeligholdet, nå skal utredes.

Kommuner har i årevis prøvd å pålegge mer åpenhet på private leverandører av tjenester. Derfor er det bra at det endelig kommer på plass nasjonale tiltak. Dette vil være viktig drahjelp for kommuner som de siste årene har erklært seg skatteparadisfrie.

Og til slutt: Det er flaut at det nye stortingsflertallet ser seg nødt til å påpeke at regjeringen skal fortsette å følge opp implementering av vedtatte åpenhetstiltak om eierskap. Det gjelder både vedtaket om å opprette et aksjonærregister, som ikke kan anses som å være utkvittert, og ved at register for reelle rettighetshavere enda ikke er på plass. Norge ligger nå langt etter de fleste europeiske land med å innføre et register for reelle rettighetshavere.

Fra forlik til iverksettelse

Nå er det viktig at det ikke kun blir med stortingsvedtak. Tax Justice Network - Norge vil følge opp budsjettforliket, og sørge for at tiltakene faktisk iverksettes.

Flere av punktene vi trekker frem innebærer utredningsarbeid. Det er naturlig at det nye skatteutvalget tar del i dette arbeidet. I den anledning forventer vi å se et nytt og forbedret mandat fra Regjeringen, slik de har signalisert. Vi forventer videre at utvalget suppleres med nye medlemmer. Ingen ledende norske forskere på skatteøkonomi er representert i utvalget.

Tiltakene, slik de er formulert i forliket:

• Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet mot internasjonale skattetilpasninger og skatteflukt gjennom å aktivt arbeide for effektive multilaterale løsninger i internasjonale fora, og implementere nødvendige løsninger og tiltak i det norske skattesystemet.
• Regjeringen bes også utrede muligheter for ytterligere tiltak mot skattetilpasning, utover OECDs/Inclusive Frameworks konsensusløsning om endringer i fordeling av beskatningsrett og minimumsskatt (to-pilarløsningen).
• Stortinget ber regjeringen utrede bruken av blankoskjøter og plikt til tinglysing ved eiendomskjøp.
• Stortinget ber regjeringen om at en forskrift om utvidet land-for-land-rapportering blir utformet slik at selskaper blir pliktige til å opplyse om regnskapsstørrelser for alle land, inkludert støtteland hvor skatt ikke betales.
• Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige tiltak for å sikre økt åpenhet og transparens i virksomheten til private tilbydere av offentlig finansierte velferdstjenester, herunder et offentlig register over alle private virksomheter som leverer offentlig finansierte velferdstjenester.
• Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak nr. 496 om å etablere en offentlig løsning om eiere av aksjeselskaper, ikke er ferdigstilt med Prop. 1 S (2021-2022), og dette arbeidet nå må videreføres og sluttføres.
• Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknadene fra den samlede komité i Innst. 143 L (2018-2019). Komiteens flertall viser til at regjeringen Solberg i juni 2021 vedtok en forskrift [om register for reelle rettighetshavere] som ikke i tilstrekkelig grad følger opp merknadene fra den samlede komité. Komiteens flertall legger til grunn at merknadene følges opp.

I tillegg er det verdt å fremheve noen endringer i bevilgninger:

• Det gis 72 millioner mer til Skatt for utvikling, som inngår i Norges bistandsarbeid.
• Det gis 115 millioner mer til Skatteetaten, istedenfor 125 millioner som ble foreslått i tilleggsproposisjonen.

Foto: Skjermdump fra NRKs dekning av pressekonferansen om budsjettforliket i vandrehallen 29.11.