Dette innlegget ble først publisert hos Dagens Næringsliv 8. Februar 2023 med tittelen "Glemte Google-skatten"
Før jul leverte det regjeringsoppnevnte skatteutvalget sin NOU, et helhetlig skattesystem.
Et av de største utfordringene for internasjonale skatteregler er fremveksten av store teknologiselskaper som kan ta store markedsandeler uten å ha noe særlig fysisk tilstedeværelse i landet hvor kundene bor. Alphabet og Facebook (Meta) har i dag omtrent 40% av det norske reklamemarkedet. Men de trenger knapt ha egne ansatte i Norge for å oppnå så store markedsandeler. Det er teknologien og deres globale digitale plattformer som driver inntektene.
Dagens skatteregler er lite egnet til å fange opp verdiskapningen i denne typen selskaper, som kan plassere det meste av sine inntekter i skatteparadiser. For å kunne få inn skatter fra slike selskaper har mer enn 10 europeiske land har innført nasjonale digitalskatter, eller digitale omsetningsavgifter.
I OECD pågår også et arbeid for å etablere en ny internasjonal fordeling av inntekter fra digitale selskaper til land der kundene er (den såkalte Pilar 1). Landene som deltar i OECD-forhandlingene har forpliktet seg til å avskaffe, og avstå fra fremtidig innføring av slike nasjonale digitalskatter hvis en slik ny internasjonal avtale trer i kraft.
Men dette arbeidet har vist seg krevende og er flere år bak skjema. Et ferdig forslag til løsning er fortsatt ikke ferdigstilt fra OECD, og flere innflytelsesrike stater er lunkne til forslagene som ligger på bordet. Noen hevder prosessen med Pilar 1 står i fare for å kunne havarere totalt. Dersom dette skulle skje, er det sannsynlig at flere lands nasjonale digitalskatter vil bestå.
I mandatet til det norske skatteutvalget ble det pekt på at «den langsiktige trenden med økt globalisering og digitalisering av økonomien setter press på det norske skattefundamentet». Videre er det vist til at «internasjonale regler for beskatning av multinasjonale selskaper kan bli betydelig endret fremover».
Utvalget ble derfor bedt om å vurdere betydningen av den internasjonale utviklingen for det norske skattesystemet, og herunder utforske det norske handlingsrommet.
Her mener vi utvalget har sviktet.
Utvalget har i sin NOU vist til OECD-prosessen for fordeling av inntekter fra digitale selskaper (pilar 1), men skriver at det er for tidlig å si hvilke konsekvenser en eventuell implementering vil ha for det norske skattesystemet. De peker også på at det er usikkert når det vil bli implementert.
Samtidig unnlater de å anbefale, eller i det hele tatt vurdere, ulike nasjonale alternativer for å skattlegge teknologiselskapene. Slik hopper utvalget bukk over en sentral del av sitt mandat, om å utforske det norske handlingsrommet. Resultatet er at norske politikere står uten gode handlingsalternativer dersom OECD-prosessen skulle strande, eller trekke enda lenger ut i tid.
OECD sitt mandat til å løse problemet med digitale inntjeningsmodeller kom i 2013. OECD har altså hatt ti år på å jobbe med en løsning. Allerede i 2019, sa tidligere finansminister Siv Jensen at Norge måtte vurdere det som da ble kalt en «Google-skatt», dersom en internasjonal avtale trakk ut i tid. Hun hadde tro på at internasjonale spilleregler ville komme på plass innen 2020.
Vi er nå i 2023 og en løsning er fortsatt langt unna. Da må det være lov å ha to tanker i hodet samtidig: å fortsette å presse på for en god internasjonal løsning, men samtidig få utredet om det finnes pragmatiske alternativer for å sørge for å tette dette åpenbare skattehullet i mellomtiden.
Regjeringen er nå satt i en vanskelig situasjon, siden de ikke har fått utredet det nasjonale handlingsrommet, slik mandatet etterspurte. Vi mener Regjeringen bør følge opp og sørge for at også dette spørsmålet utredes, i henhold til det mandatet til Skatteutvalget.
Andre saker om Skatteutvalget
- Et helhetlig skattesystem? (2023)
- Vil regjeringen avskaffe ulikhetsmaskinen? (2022)
- Skatteutvalget får utvidet mandat og nytt medlem med professor Jarle Møen (2022)
- TJN representert i Skatteutvalgets referansegruppe (2021)
Foto: Kenneth Hætta / Finansdepartementet