Et helhetlig skattesystem?

Det følgende er vårt høringsinnspill til NOU 2022: 20 – Et helhetlig skattesystem.

Les også vårt innlegg i Dagens Næringsliv, Hvis ikke skatteutvalget, hvem?

Tax Justice Norge (TJN) takker for anledningen til å svare på høringen. TJN er en organisasjon som har som formål å fremme skatterettferdighet. Dette innebærer at skattesystemet er konsistent og helhetlig – altså uten smutthull eller forskjellsbehandling basert på inntektstype eller nasjonal tilhørighet, eller mellom personer og selskaper. Det må også balansere personers og selskapers plikter med deres rettigheter og privilegier.

Det finnes i dag flere strukturelle utfordringer som hindrer at skattesystemet i praksis etterlever disse prinsippene om skatterettferdighet. For eksempel har vi i senere år, gjennom gjentatte avsløringer fra skatteparadiser, fått kjennskap til hvordan en liten, men likevel betydningsfull gruppe av skattepliktige unndrar beskatning. Dette gjør de ved å skjule inntekter og formue i skatteparadis.

Bedre informasjon og mer åpenhet er en forutsetning for å sikre en riktig og rettferdig beskatning. Derfor må arbeidet med å styrke skatteregler pågå parallelt med et arbeid for å motarbeide mulighetene som finnes for å holde selskapseierskap, formuer og inntekter skjult i skatteparadis og på andre måter. Et velfungerende skattesystem forutsetter derfor tiltak som land-for-land-rapportering for store selskaper og registre over aksjonærer og reelle eiere bak selskaper.

Mulighetene for å benytte seg av svakhetene i internasjonale skatteregler er ulikt fordelt mellom for eksempel små nasjonale selskaper og lønnsmottakere, og mellom store flernasjonale selskaper og kapitaleiere. Det er særlig de siste som har kunnet senke sin effektive skattebelastning gjennom skattearbitrasje og bruk av skatteparadiser.

Skatteparadiser påvirker innretningen av nasjonale skattesystemer. Den internasjonale skattekonkurransen har presset skattenivåer ned. Konkurransen har primært vært drevet fram av skatteparadiser som Luxembourg, Irland og Caymanøyene. Hvordan man skal møte utfordringen med overskuddsflytting til skatteparadis og erosjon av skattebaser, har blitt løftet opp som den sentrale utfordringen på agendaen for internasjonale standardsettende institusjoner på skattefeltet, som OECD og FN.

Blant annet som følge av internasjonal skattekonkurranse, har verdens selskapsskattesatser falt betydelig de siste førti årene. I Norge har trenden vært spesielt sterk, med en selskapsskatt som i perioden har gått fra over OECD-snittet til under. Dette har skjedd samtidig som at selve OECD-snittet også har falt. I Norge har den synkende selskapsskatten blitt balansert med økt utbytteskatt. Gjennom fritaksmetoden kan imidlertid utbytteskatten utsettes – teoretisk sett i det uendelige. At denne fordelen er mest gunstig for de rikeste, er en av begrunnelsene for at formuesskatten har blitt oppjustert de siste årene.

Dette illustrerer hvordan ulike skatter samspiller. Det er virkningen av skattesystemet i sin helhet som gir mer eller mindre rettferdig skattlegging. En helhetlig utredning om det norske skattesystemet gir en sjelden anledning til å reflektere rundt hvorvidt det er innrettet i tråd med verdiene og prinsippene som vi ønsker at skal ligge til grunn, både i teori og praksis.

Med dette større bildet som et bakteppe, ønsker TJN å gi konkrete innspill på forslagene og vurderingene fra Skatteutvalgets utredning. Vi har fokusert våre innspill på det vi oppfatter er elementer av skattesystemet som er urettferdig eller ubalansert, og på det vi oppfatter som smutthull eller svakheter i skattesystemet. Oppsummert er våre hovedinnspill at Regjeringen bør:

• Gjennomføre en avgrenset utredning for å fylle ut Skatteutvalgets utredning på områder hvor denne ikke har oppfylt mandatet, spesielt når det gjelder nasjonalt handlingsrom ovenfor flernasjonale teknologiselskaper.
• Oppheve avgrensningen til nærstående foretak og avgrensningen til lavskatteland for kildeskatt på renter og royalty mv.
• Avvikle unntaksbestemmelsen for rentebegrensningsregelen.
• Avvikle rederiskatteordningen.
• Gi prioritet til å motvirke de uheldige ulikhetseffektene av fritaksmetoden i arbeidet med skatteendringer.
• Innføre arveskatt og grunnrenteskatt der hvor grunnrente finnes.
• Innføre en såkalt “tysk modell” for utflyttingsskatt for personer

I det videre skriver vi mer detaljert om våre innspill, i den rekkefølgen temaene omtales i NOUen.

Kapittel 7 – selskapsskatt

7.4.3 Skattlegging av store flernasjonale konsern – topilarløsningen

Skattlegging av digitale selskaper

En av de største utfordringene for internasjonale skatteregler er fremveksten av store teknologiselskaper som kan ta store markedsandeler uten å ha noe særlig fysisk tilstedeværelse i landet hvor kundene bor. Alphabet (Google) og Meta (Facebook) er anslått å kontrollere 58 prosentav det norske digitale annonsemarkedet i 2021, til sammenligning med norske aviser som har en samlet digital markedsandel på 15 prosent.

Dagens skatteregler er lite egnet til å fange opp verdiskapningen i denne typen selskaper, som kan plassere det meste av sine inntekter i skatteparadiser. For å kunne få inn skatter fra slike selskaper har 9 europeiske land har innført nasjonale digitalskatter, eller digitale omsetningsavgifter. Noen av disse er innført midlertidig, i påvente av en internasjonal løsning.

I OECD pågår det også et arbeid for å etablere en ny internasjonal fordeling av inntekter fra digitale selskaper til land der kundene er (den såkalte pilar 1). Det er fortsatt usikkerhet rundt dette, men landene som implementerer pilar 1, forplikter seg sannsynligvis til å avskaffe, og avstå fra fremtidig innføring av nasjonale digitalskatter.

Arbeidet med den nye avtalen har vist seg krevende og er flere år bak skjema. Et ferdig forslag til løsning er fortsatt ikke ferdigstilt fra OECD, og flere innflytelsesrike stater viser tegn til at de heller ikke vil komme til å implementere en ferdig avtale.

Manglende om det norske handlingsrommet

I mandatet til det norske skatteutvalget ble det pekt på at den “langsiktige trenden med økt globalisering og digitalisering av økonomien setter press på det norske skattefundamentet. Videre er det vist til at internasjonale regler for beskatning av multinasjonale selskaper kan bli betydelig endret fremover.”

Utvalget ble derfor bedt om å vurdere betydningen av den internasjonale utviklingen for det norske skattesystemet, og herunder utforske det norske handlingsrommet. Her mener vi utvalget ikke har oppfylt sitt mandat. Utvalget har i sin NOU vist til OECD-prosessen for fordeling av inntekter fra digitale selskaper (pilar 1), men skriver at det er for tidlig å si hvilke konsekvenser en eventuell implementering vil ha for det norske skattesystemet. Samtidig unnlater de å anbefale, eller i det hele tatt vurdere, ulike nasjonale alternativer for å løse utfordringen med digitale selskapers manglende skattebetaling nasjonalt. Resultatet er at norske politikere står uten gode handlingsalternativer dersom OECD-prosessen skulle strande, eller trekke enda lenger ut i tid. Dessuten peker utvalget på at det er usikkert hvor effektivt to-pilaravtalen vil være mot overskuddsflytting, om den skulle bli implementert. Derfor er det overraskende at utredningen vurderer få nasjonale handlingsalternativer mot overskuddsflytting, med unntak av en innstramming av reglene for kildeskatt på renter, royalties og leiebetalinger, å evaluere rentebegrensningsregelen og å følge med på arbeidet for et anti-skallselskapsdirektiv i EU.

Forslag til en ny avgrenset utredning

Vi mener mandatet til skatteutvalget først vil være oppfylt, om man supplerer den med en ny avgrenset skatteutredning. En slik utredning bør:

1. Vurdere konsekvensene av at de multinasjonale teknologiselskapene betaler vesentlig mindre skatt enn norske aktører, blant annet for det norske skattefundamentet generelt og de redaktørstyrte mediene and andre relevante bransjer spesielt.
2. Vurdere hvordan Norge vil påvirkes av to-pilar-avtalen til OECD. Hvilke konsekvenser vil det få for Stortingets mulighet til å innføre nasjonale skatter i fremtiden? Finnes det ulike alternativer til hvordan Norge kan implementere avtalen? For eksempel ser vi at USA og EU har valgt forskjellige løsninger.
3. Gi anbefalinger til hvordan Norge kan møte utfordringene med skattlegging av teknologiselskapene nasjonalt.
   • En utredning bør gjennomgå ulike modeller for digital beskatning, både teoretisk og med eksempler fra andre land, og vurdere hvilken som vil være best egnet i påvente av en internasjonal løsning.
   • En utredning bør vurdere andre nasjonale tiltak mot overskuddsflytting. Her kan det for eksempel være relevant å vurdere regler om hybride arrangementer.
4. Vurdere tiltak for å gi kontrollmyndighetene, forskere og offentligheten tilgang på informasjon om multinasjonale selskaper.
   • En utredning bør vurdere tiltak som kan styrke kontrollmyndighetenes evne til å fastsette riktig skatt og avdekke skjult eierskap. En naturlig del av dette er en norsk oppfølging av EU-direktiv DAC 6 om opplysningsplikt for skatterådgivere om grensekryssende skattearrangementer.
   • Åpenhet er en forutsetning for å holde multinasjonale selskaper ansvarlige. Vi har ikke oversikt over reell omsetning for de digitale teknologiselskapene i Norge, og heller ikke offentlig land-for-land-rapporter. En utredning bør vurdere hvordan forskere, journalister og offentligheten kan få mer innsyn.

Internasjonal skatt i FN

OECD er ikke det eneste multilaterale fora av betydning for internasjonale skatt. Dette gjenspeiles i Skatteutvalgets utredning ved at FNs modellskatt-avtale nevnes, men det er skuffende at det ikke vies plass til pågående multilaterale prosesser i FN. Særlig savner vi en beskrivelse av det som kan bli et viktig institusjonelt rammeverk for global skatt – en skattekonvensjon.

Over tid har det skjedd en økende mobilisering rundt FN som arena for internasjonal skatt, spesielt etter det ble klart at OECDs to-pilar-avtale ville omfordele lite eller ingenting til utviklingsland. Kenya, Nigeria, Pakistan og Sri Lanka, som er del av OECDs såkalte Inclusive Framework, har nektet å slutte seg til OECDs topilar-avtale. I tillegg er mer enn en tredjedel av verdens land ikke medlem av Inclusive Framework, i motsetning til FN med sine 193 medlemsland.

Et FN-vedtak i november 2022 markerte statsskuddet på en prosess som forhåpentligvis vil føre til en global skattekonvensjon. Norge har en lang tradisjon for å støtte arbeidet om ulovlig kapitalflyt i FN, og har vært avgjørende for at prosessen har kommet dit den er i dag. Vi håper regjeringen vil fortsette å støtte en ambisiøs agenda under FN.

7.4.4. Tiltak mot overskuddsflytting

7.4.4.2 Utvidelse av virkeområdet for kildeskatt på renter og royalty mv.

Kildeskatt på renter og royalty mv. er et effektiv tiltak som kan bidra til å hente inn skatteproveny fra skattearrangementer som utnytter lavskatteland eller svakheter i internasjonale skatteregler som hybride arrangementer. Til tross for at kildeskatt kan føre til dobbeltbeskatning har en rekke land økt bruken av kildeskatt i senere år. Å hindre dobbeltbeskatning var lenge ansett som et hovedmål ved inngåelse av skatteavtaler I utviklingen innen internasjonal skatterett, har det å motvirke skattehull som muliggjør nullbeskatning blitt tillagt større vekt i senere år, og med det en økende aksept for at dobbeltbeskatning i noen tilfeller kan aksepteres å forekomme.

TJN kritiserte i 2019 i høring på Stortinget, og i 2020 i høring hos Finansdepartementet at kildeskatt på renter og royalties bare skal avgrenses til nærstående foretak, og TJN kritiserte også avgrensningen til foretak hjemmehørende i lavskatteland.

I Prop. 1 LS (2020–2021) foreslo Finansdepartementet at både kildeskatt på renter og kildeskatt på royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler, skulle begrenses til betalinger til nærstående foretak hjemmehørende i lavskatteland.

TJNs innvending mot å avgrense til nærstående foretak er at avgrensningen vil redusere virkningen av tiltaket. Avgrensningen vil også gjøre kildeskatten mye vanskeligere å administrere riktig for skattemyndighetene. Interessefellesskap kan ta mange former, og det er ikke enkelt å skille mellom nærstående og ikke-nærstående foretak på en konsistent og riktig måte. Avgrensningen til nærstående foretak skaper insentiv til omgåelse. Særlig når det er snakk om foretak i lavskatteland er informasjonstilgangen for skattemyndighetene til å kontrollere de faktiske forholdene svært lav.

Skatteutvalget foreslår å oppheve avgrensningen til lavskatteland. Dette er i tråd med hva TJN har spilt inn i tidligere høringer om kildeskatten, og støttes av TJN. Utvalget skriver at «kildeskatter er vanlig internasjonalt, og at mange land har regler om kildeskatt på renter og royalty som verken er begrenset til betalinger til nærstående mottakere eller betalinger til lavskatteland” (side 160).» I lys av dette er det oppsiktsvekkende at utvalget ikke har vurdert problemstillinger knyttet til avgrensningen til nærstående foretak, som de administrative utfordringene som følger ved å skulle definere hvilke utenlandske foretak som er nærstående. At kildeskatten avgrenses til nærstående er etter TJNs oppfatning vel så problematisk som avgrensningen til lavskatteland. TJN anbefaler derfor at både avgrensningen til nærstående foretak og avgrensningen til lavskatteland oppheves.

7.4.4.4 Forslag til anti-skallselskapsdirektiv

Utvalget viser til EUs anti-skallselskapsdirektiv, og anbefaler departementet å følge prosessen i EU og vurdere regelverkstiltak i lys av en eventuell enighet i EU.

TJN vil vise til at EU har drevet fram en rekke regelverk som er viktige for å hindre skjult eierskap, skatteunndragelser og skattetilpasninger. Eksempler er krav om register over reelle rettighetshavere under EUs anti-hvitvaskingsdirektiv, DAC 6 – direktiv om grensekryssende skattearrangementer som blant annet innførte opplysningsplikt om skattearrangementer for skatterådgivere, og nylig EUs krav om offentliggjøring av land-for-land-rapporter for store multinasjonale selskaper. I mange tilfeller starter Norge først lovarbeidet på disse områdene når EU-lovgivningen er ferdig, noe som fører til at Norge ofte henger mange år bak andre europeiske land. Norge har for eksempel fortsatt ikke innført et register over reelle rettighetshavere, som et av de siste landene i Europa, og har ikke engang foreslått innføring av opplysningsplikt for skattearrangementer.

Det er forståelig at man ønsker å ha regelverk som harmoniserer med EU-regler, men TJN etterlyser en strategisk tilnærming til hvordan Norge kan ta en mer fremoverlent rolle i arbeidet mot skatteunndragelser og aggressiv skatteplanlegging. Dersom man kun avventer utfallet av lange prosesser i EU før man i det hele tatt starter arbeidet i Norge, vil Norge stadig være på etterskudd, og potensielt ha større sårbarheter for skattetilpasninger enn våre europeiske naboland.

7.4.4.5 Rentebegrensningsregelen

Regjeringen innførte rentebegrensningsregelen fra 2014 for interne rentekostnader. I 2017 ble det gjennomført en høring på å utvide denne til å også inkludere eksterne renter, og endringene trådte i kraft fra 2019.

I høringen fra 2017 påpekte TJN at den største svakheten ved forslaget for endringer i den norske rentebegrensningsregelen var unntaksbestemmelsen. I rapporten “Vindkraftens skyggesider - Tiltak mot overskuddsflytting og skjult eierskap” pekte TJN på enkelte situasjoner hvor konserner kunne oppnå skattemessige situasjoner som gjorde at de falt inn under unntaksbestemmelsen, men på en måte som trolig ikke var etter intensjonen for unntaksbestemmelsen. For eksempel at selskaper med negativ egenkapital kan kvalifisere den såkalte «balansebaserte unntaksbestemmelsen» i rentebegrensningsreglene som gir fullt skattefradrag på renteutgifter også utover 25 %.

Ved innføringen av rentebegrensningsreglene anbefalte TJN primært å ikke ha en unntaksbestemmelse. Sekundert mente vi at det etter vår oppfatning ikke var tilstrekkelig grunnlag for å hevde at den inntektsbaserte modellen for unntaksbestemmelse vil være mer komplisert å håndheve sammenlignet med den egenkapitalbaserte unntaksregelen som Norge innførte.

I utredningen foreslår nå utvalget å evaluere rentebegrensningsregelen. Utvalget skriver: “Etter utvalgets vurdering bør rentebegrensingsreglene fra 2019, som nå har fått virke i noen år, evalueres. Eventuelle endringer bør vurderes i lys av en slik evaluering. Et sentralt vurderingstema i lys av en slik evaluering, vil være hvor vidt den balansebaserte unntaksregelen bør endres eller avvikles.” TJN mener det er et godt forslag å evaluere hvordan rentebegrensningsreglene har fungert, og spesielt da skattemyndighetenes erfaringer med muligheter og administrative kostnader knyttet til å skulle kontrollere unntaksbestemmelsen i praksis. TJNs primære anbefaling er fortsatt at unntaksbestemmelsen bør avvikles, men en evaluering vil eventuelt gi et godt beslutningsgrunnlag for dette.

7.9 Rederiskatteordningen

Rederiskatteordningen er i praksis et norsk “skatteparadis”, eller nullskatteregime. For 2022 er det beregnet en skatteutgift på 3,8 mrd. kroner. Skatteutgiften er et anslag på hvor mye skatt selskapene ville ha betalt dersom de var beskattet etter ordinære regler, uten hensyn til atferdsvirkninger.

TJN har gjentatte ganger anbefalt å avvikle den skattemessige særbehandlingen av rederinæringen, og sørge for likebehandling med foretak i økonomien for øvrig, senest i høring om Stortingsmeldingen om maritim sektor i 2021. Også rederiskatteutvalget (NOU 2006: 4) foreslo avvikling av rederiskatteordningen.

Skatteutvalget foreslår i utredningen at rederiskatteordningen avvikles. TJN støtter utvalgets forslag.

Kapittel 8 - Skatt på eierinntekter

8.4.5 Fritaksmetoden

Fritaksmetoden ble innført i skattereformen i 2006. Den innebærer at utbytteskatt kun pålegges personer, ikke aksjeselskaper, for å unngå kjedebeskatning. Utbytteskatten utgjør, sammen med selskapsskatten, skatt på inntekt fra aksjegevinst og -utbytte. SSB finner at slik eierinntekt kun utgjør en betydelig andel av markedsinntekten (all inntekt til en person) til den prosenten av Norges befolkning med høyest inntekt. For den øvrige befolkningen består markedsinntekten hovedsakelig av arbeidsinntekt. Mens arbeidsinntekt er progressivt beskattet (inntektsskatt + trinnskatt + trygdeavgift), med en øverste marginalskatt på 47,4 prosent, er den øverste marginalskatten på eierinntekt (overskudd + utbytte) 51,5 prosent. Fritaksmetoden muliggjør imidlertid en utsettelse av den vesentligste delen av eierskattebyrden – nemlig utbytteskatten, som i 2023 har en sats på 37,84 prosent. Ved å la urealisert gevinst og utbytte ligge i et holdingselskap, kan en skatteyter teoretisk utsette utbytteskatten i tilnærmet evig tid. Dette er altså en skatteutsettelse som er forbeholdt eierinntekter – en inntektstype som i all hovedsak tilfaller den øverste prosenten av inntektsfordelingen. SSB finner at dette medfører et betydelig fall i progressiviteten av skatt på inntekt, da den mest innbringende prosenten har samme skattebyrde som den førtiende prosentilen. Med andre ord skatter de med høyest inntekt lavere enn de med medianinntekt.

Ved å gi skatteutsettelse til de med høyest inntekt, øker fritaksmetoden økonomisk ulikhet betydelig. Samtidig er fritaksmetoden uheldig i et nøytralitetshensyn (samme inntekt skal skattes likt, uavhengig av kilde) og progressivitet i skattesystemet. Nøytralitet og progressivitet er vesentlige hensyn i prinsippene for fordeling av skattebyrden i det norske skattesystemet.

Skatteutvalget argumenterer for at eierbeskatning bør være periodiseringsnøytral, altså at aksjonærer ikke bør oppnå lavere effektiv beskatning ved å utsette realisering av inntekt. Løsningene de foreslår for å bøte på at fritaksmetoden ikke er periodiseringsnøytral er imidlertid få og lite effektive. Utvalget foreslår å tette hull i de norske reglene om utflyttingsskatt, slik at verdistigning opparbeidet mens eier har vært skattemessig bosatt i Norge, blir skattlagt her. I tillegg understreker utvalget behovet for å skjerpe reglene for privat konsum i selskap, men legger til grunn at dette blir fulgt opp i en pågående prosess i Finansdepartementet.

Det er positivt at skatteutvalget anerkjenner problemet med skatteutsettelsen innebygd i fritaksmetoden, men forslagene utvalget gir vil ikke løse det. Å tette skattehull ved utflytting er et minimumskrav, men skatteutsettelsen er like fullt til stede for de som ikke flytter ut. Å skjerpe reglene for privat konsum i selskap er også nødvendig, da det vil svekke insentivene ved å la inntekt forbli urealisert. Selv med skjerpede regler for privat konsum er det fortsatt sterke insentiver til å la all inntekt som ikke går til konsum forbli urealisert.

TJN mener fritaksmetoden utgjør en betydelig svakhet i det norske skattesystemet som bryter med hensynene til nøytralitet og progressivitet, og øker økonomisk ulikhet. Å motvirke de uheldige effektene fritaksmetoden gir bør være sentralt i arbeidet med reform av skattesystemet.

Formues- og arveskatt

Skatt på arv og formue er nødvendige tiltak for å motvirke opphopning av formue i familier, som skaper økonomisk ulikhet og sjanseulikhet. Norge har en svært høy formuesulikhet – større enn både Storbritannia og Tyskland.

Tall fra OECD viser at arveskatt er mindre skadelig for økonomisk vekst enn både selskapsskatt og inntektsskatt.

Med bakgrunn i dette støtter TJN både innføring av arveskatt og at vi beholder formuesskatten. Både arveskatten og formuesskatten bør utformes progressivt. Vi støtter videre utvalgets forslag om å inkludere flere typer formuesobjekter i formuesskattegrunnlaget.

Grunnrenteskatt

TJN er positive til innføring av grunnrenteskatt for utnyttelse av norsk natur, der det viser seg å være grunnrente. Utformet riktig er grunnrente en nøytral skatt som samtidig funker som en kildeskatt for utenlandske investorer, som kan motvirke overskuddsflytting. Vi støtter også utvalgets forslag om å stramme inn de midlertidige skattereglene for petroeumssektoren i 2020.

8.7.2 Utflyttingsskatt for personer

Utvalget behandler spørsmålet om utflyttingsskatt for personer, som har fått mye oppmerksomhet det siste året da en rekke høyt formuende personer og eiere av norske selskap har flyttet ut, mer eller mindre eksplisitt av skattehensyn, og de fleste til Sveits.

Regjeringen har allerede endret reglene, slik at det med virkning fra 29. november 2022 ikke lenger er slikt at utflyttingsskatten faller bort fem år etter utflytting. Utflyttingsskatten blir nå heftende til skattepliktige eventuelt flytter tilbake til Norge.

TJN støtter endringen som er innført, da bortfallsregelen for skatteplikt var et enormt skattehull, som muliggjorde at urealiserte kapitalgevinster i praksis kunne bli fritatt skatt gjennom å oppholde seg i utlandet i fem år.

TJN anbefaler at Norge innfører en såkalt “tysk modell”, hvor utflytter blir skattepliktig på utflyttingstidspunktet, men hvor skatten kan betales over tid (utvalget foreslår 7 år). Alternativet er en teoretisk evig utsettelse av skatteplikt som vil skape et stort behov for innsyn og kontroll av utflytteren fra norske skattemyndigheter.

8.7.3 Privat konsum i selskap

Regjeringen gjennomførte i 2022 en høring om nye regler for å hindre misbruk av privat konsum i selskap. Utvalget anbefaler generelt en innstramming av reglene men viser ellers til høringen. TJN viser til vårt svar på den omtalte høringen, hvor vi overordnet støtter Finansdepartementets forslag, men har innspill på tre punkter: Hvilke selskap som omfattes, at eierskapsterskelen settes til 50%, og at kunst bør tas med blant formuesobjektene som reglene omfatter.

Med vennlig hilsen,
Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder

Peter Ringstad, politisk leder

Tax Justice Norge

Foto: Kenneth Hætta/Finansdepartementet