Åpenhet i skatteparadis

🏝️ Åpenhet i skatteparadis: hvorfor det betyr noe

Hemmelighetsjurisdiksjoner gjør det vanskelig å spore formuer, eierskap og transaksjoner. Konsekvensene er skatteunndragelse, korrupsjon, hvitvasking og politisk påvirkning uten innsyn.

Anbefalt litteratur

• Making Transparency Possible (2019): tverrfaglig antologi, inkl. analyse av Panama Papers i Norge (Kjos Fonn).
• Sørensen (2022): Corporate Groups and Shadow Business Practices.
• Sørensen & Schjelderup (2018): “Internasjonal skatteplanlegging – er åpenhet en utopi?”
• Allred et al. (2017): felt-eksperimenter: skallselskaper kan opprettes anonymt i mange land.
• Kapital (2021): – anslår 190 mrd. kr av store norske formuer via truster.
• TJN (2020): Vindkraftens skyggesider – minst 40 % av norske vindkraftverk via skatteparadis.
• Hjertaker & Tranøy (2017): manglende åpenhet og finansiell ustabilitet.
• Howcroft & Wilkes (2025): FATF advarer om at mange land, spesielt USA og Sveits, går bakover i arbeidet for åpenhet om selskapseiere, og at bruken av krypto til ulovlige formål øker.
  
  

💡 Hva betyr det?
Uten åpenhet får vi svak rettshåndhevelse, lavere skatteinntekter og dårligere demokratisk kontroll.

Automatisk Informasjonsutveksling

I 2013 bestemte G20-landenes finansministre at man skulle gå over til et system med automatisk informasjonsutveksling mellom skattemyndigheter. Tidligere hadde slik bankkontoinformasjon kun blitt utvekslet på forespørsel.

OECD fikk mandatet til å gjennomføre dette, og resultatet ble Common Reporting Standard (CRS) – et rammeverk for årlig automatisk utveksling av skatteinformasjon mellom land. Banker ble pålagt å identifisere sine kunder og rapportere informasjon til skattemyndighetene i kundens hjemland. Norge har, sammen med mer enn 100 land, undertegnet avtale.

Studier på hvor effektiviteten av OECDs informasjonsutvekslingsavtaler

• Johannesen og Zucman (2014) The End of Bank Secrecy? An Evaluation of the G20 Tax Haven Crackdown.
• Beer, Leduc, Coelho (2019) Hidden Treasure: The Impact of Automatic Exchange of Information on Cross-Border Tax Evasion Viser at automatisk informasjonsutveksling av kontoinformasjon reduserer utenlandsk eide midler i skatteparadiser (offshore jurisdictions) med 25 prosent.
• Casi, Spengel, Stage (2019) Cross-border tax evasion after the common reporting standard: Game over? Finner en reduksjon på 11,5% i overføringer til skatteparadis som følge av informasjonsutveksling/CRS.
• Menkhoff og Miethe (2019) Tax evasion in new disguise? Examining tax havens' international bank deposits sår tvil om effekten av informasjonsutveksling for å motvirke skatteunndragelse.
• OECD selv beregner at automatisk informasjonsutveksling har gitt over 95 milliarder euro i økte skatteinntekter for OECD- og G20-landene i perioden 2009– 2019.

USA rapporterer ikke etter CRS, men lagde sitt eget regelverk for informasjonsutveksling, Foreign Accounts Tax Compliance Act (FATCA):

• Johannesen et al. (2023): The Offshore World According to FATCA: New Evidence on the Foreign Wealth of U.S. Households
• Tax Justice Norge har også laget en episode av podcasten Pengeland som utforsker FATCA og CRS: Verdens største skatteparadis

Land-for-land-rapportering

Land-for-land-rapportering (LLR) er en rapporteringsstandard for selskaper foreslått av Tax Justice Network i 2003. Hensikten er å synliggjøre hvor mye selskaper betaler i skatt, samt har av inntekter og annen økonomisk tilstedeværelse i hvert enkelt land de har virksomhet i. Rapporteringsstandarden har blitt innført på ulike måter i flere land blant annet gjennom prosesser i EU og OECD, blant annet som en del av OECDs Common Reporting Standard.

For en oversikt over hva slags LLR-regelverk vi har i Norge, med Tax Justice Norges forslag til forbedring, se Veland (2022) Land-for-land-rapportering i Norge.

For en oversikt over LLRs status globalt, se Fair Tax Foundation (2023) Public Country-by-Country Reporting Explainer.

Tilgangen til data fra LLR-rapporter har ført til interessant forskning og analyse

• OECD (2022) Corporate Tax Statistics: Fourth Edition. Analyserer anonymiserte og aggregerte data fra OECDs rapporteringsstandard fra 2018, for 7000 selskaper som rapporterer til 47 land og områder. Se fra side 34.
• Eberhartinger et al. (2020) Real Effects of Public Country-by-Country Reporting and the Firm Structure of European Banks.
• Murphy et al. (2019) BEPS Policy Failure—The Case of EU Country-By-Country Reporting. Analyserer data fra LLR for finansforetak, innført i EU, og viser mangler ved regelverket.
• EU Tax Observatory har også laget en LLR Explorer som visualiserer dataen som har blitt publisert av OECD og IRS, fra de største multinasjonale konsernene.
• Rapport fra Oxfam (2016) Following the Money
• Se hvordan LLR-rapporter har brukt til å måle omfanget av overskuddslytting i Emnebanken her.
  

Register for reelle rettighetshavere/eierregister

En reell eier er den fysiske personen som i realiteten har kontroll og eierskap over en virksomhet, til forskjell fra en juridisk eier, som kan være et selskap.

Stortinget vedtok i februar 2019 en lov om register for reelle rettighetshavere. Finansdepartementet vedtok forskrift til lov i 2021. Registeret var planlagt driftssatt 2. januar 2023, men lanseringen ble utsatt, på grunn av en dom i EU-domstolen.

• Tax Justice Norge har skrevet rapport sammen med IKT Norge og Finans Norge om hvordan et eierskapsregister kan se ut.
• Flere land har allerede registre på plass, og det har blitt gjort evalueringer av hvordan disse fungerer. OpenOwnership har en oversikt over hvilke land som har forpliktet seg til å etablere slike registre, og hvilke som har fått det på plass. OpenOwnership har også en rekke publikasjoner om reelle rettighetshaverregistre.
• ICRICT (2022) har også foreslått et globalt register over eiendeler. Vi har skrevet om dette her.
• Svensson (2017) Hidden villains - An examination of a beneficial ownership register as an anti-corruption measure er et eksempel på noen som har skrevet masteroppgave om tema.