Tax Justice Network Norway

English

Skattesamarbeid, ja takk

Skattesamarbeid, ja takk | Kristin Skogen Lund. Copyright Hampus Lundgren NHO
Kristin Skogen Lund. Copyright Hampus Lundgren NHO

NHO inviterer til dugnad for næringslivet. Første steg er å fylle hullene i deres perspektivmelding.

 
Dato

Kronikken stod på trykk i Klassekampen 18. august 2018

Av Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder og Gregar Berg-Rolness, faglig rådgiver 

 

NHO lanserte under Arendalsuka mursteinen «Verden og oss – Næringslivets perspektivmelding 2018». Etter debatten mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, inviterte NHO salen til et bredt samarbeid om veien videre.

Ikke bare ønsker vi et slikt samarbeid velkommen. Vi anser dette som den eneste muligheten til å løse de formidable utfordringene vi står ovenfor med å tilpasse skattesystemet til digitaliseringen og økende markedskonsentrasjon av globale gigantbedrifter.

Ved hjelp av tilgang til ny data har forskere Thomas Tørsløv, Ludvig Wier og Gabriel Zucman i «The missing profits of nations» beregnet at hele 40 % av utenlandsoverskuddet fra multinasjonale selskaper ble flyttet til lavskattland i 2015. På grunn av dette, taper EU 20 % av selskapsskatteinntektene de skulle hatt.

Les vår oppsummering av "The missing profits of nations"

Støre var offensiv i ordbruken under debatten:  "– Vi må også se etter handlingsrom nasjonalt. Det er i våre land de globale selskapene henter de store fortjenestene. Det betyr at vi sitter på makt. Den må vi ta i bruk".

Støres anerkjennelse av at løsningene også må finnes nasjonalt, har imidlertid ikke blitt omsatt til handling. Tvert imot. Så langt har det kun ligget ett forslag på Stortingsbordet om å i det hele tatt utrede mulighetene om å skatte de digitale gigantene, den såkalte «Google-skatten». Dette bidro Støres parti til å stemme ned, sammen med 92 prosent av våre folkevalgte Stortingspolitikere.

Solberg på sin side appellerte til selskapenes samfunnsansvar for å få dem til å betale mer skatt. Nei, det er både farlig og fullstendig urealistisk å gjøre skatt til en frivillig handling for de største selskapene.

Når statsministeren og våre folkevalgte ikke evner eller ønsker å sette i gang et arbeid for en skattereform, må andre gjøre det.

Den nordiske modellen er bygd gjennom et bredt samarbeid av ulike samfunnsaktører. Når NHO inviterer bredt forventer vi at dette også inkluderer sivilsamfunnet. Ekspertisen herfra kan bidra til å fylle inn hullene i NHOs perspektivmelding. Det er mangler for eksempel helt på analyser på konsekvensene av finansielt hemmelighold og skatteparadis. Ordet skatteparadis er ikke nevnt på noen av meldingens 376 sider. Tax Justice Network har over mange år arbeidet opp både analyser og løsningsforslag som vi gjerne bidrar med.

Meldingen mangler også analyser som kunne gitt svar på spørsmålet som NHOs Administrerende direktør Kristin Skogen Lund selv stilte i Dagsnytt18-debatten den 6. august:  «[...] det er stadig vanskeligere å klargjøre hvor en verdi oppstår eller konsumeres[….] Vi vil gjerne bidra og betale med selskapsskatt men er du enig i at den kanskje må innrettes på en annen måte sånn at ikke lokale norske bedrifter blir sittende med hele regningen for det norske velferdssamfunnet?»

Selskapsskatten må absolutt innrettes på en annen måte. Dette kan bare gjøres ved å nettopp klargjøre hvor verdiene skapes og konsumeres.

EU og Storbritannia er i gang med dette og ser på brukermedvirkningen som verdiskapende faktor i den digitale økonomien. Grunnlaget for å skattlegge utenlandske selskaper må utvides slik at det er nok å konstatere et signifikant økonomisk nærvær her i landet. Den digitale økonomien presser fram nye prinsipper for fordeling av de multinasjonale konsernenes skattepliktige overskudd. Vi har startet arbeidet her hjemme gjennom rapporten «Enhetlig skattelegging av multinasjonale foretak – strategi for skattlegging av statsløs inntekt».

I meldingen skriver NHO at skattesystemet og velferdsytelsene er mindre omfordelende enn før. At utsiktene til at neste generasjon vil få det bedre, er dårligere enn på lenge. Og at ingenting tyder på at de økonomiske forskjellene ikke vil fortsette å øke, eller at gevinstene fra globaliseringen vil fordeles jevnere enn til nå.

Dette er imidlertid ikke en uunngåelig utvikling, men det krever stor innsats og mårettet handling for å snu trenden. Vi håper tiden nå er moden for at flere aktører rister av seg den handlingslammelsen i møte med den nye digitale og globale virkeligheten. Historien har vist oss at vi har klart å takle skatteutfordringer når nye næringer og forretningsmodeller har oppstått. Disse eksemplene kan fungere som henholdsvis inspirasjon og dystopi: 

Superprofitten som oljen genererte klarte vi etter intense forhandlinger med oljeselskaper å føre tilbake til samfunnet. I motsatt ende er rederibeskatningen, som endte opp med en nullskatt og må karakteriseres som en total fallitterklæring i møte med en global bransje.

NHO har nå lagt debatten om fjerning av selskapsskatten død, men foreslår heller en gradvis reduksjon. Vi vil advare mot å gå videre på dette sporet. Ikke bare deltar vi i en skattekonkurranse med våre nordiske naboer, vi bidrar til et nullsumspill der skatteparadisene er premissleverandører og vinnerne. Forskerne Tørsløv, Wier og Zucman viser at den samlede globale effekten av overskuddsflyttingen er mindre skatt. For hver dollar av skatt som hentes inn i lavskattland, mister andre land 5 dollar i skatteinntekter.

Dette er uansett en utprøvd og mislykket strategi. Selskapsskattesatsene globalt er halvert i snitt de siste 30 år, men problemet med overskuddsflytting til skatteparadis har bare økt.

NHO har klart å få opp interessen om selskapsskatt. Dermed har de skapt et unikt vindu som gjør det mulig å få mange krefter med på nytekning. Målet må være et konsistent, transparent, rettferdig, forutsigbart og effektivt selskapsskattesystem.